Anleggsarbeidet startet for vel ett år siden, og pumpekraftverket skal stå ferdig i desember i år.
Utbyggingen har en prislapp på rundt 240 millioner kroner. Verket ligger i Modalen kommune, rundt ti mil nord for Bergen.
- Kraftverket har små inngrep i miljøet fordi det ikke medfører ny utbygging av elver eller vann, seier prosjektleder Svein Haga i BKK Rådgiving.
Entreprenøren Mika er nå i ferd med å støpe generatorgulvet inne i stasjonshallen 580 meter inne i fjellet. Samtidig pågår arbeidet med sjakter og den 2,6 km lange tilløpstunnelen opp til Skjerjevatn.
- Det har vært en del sprakfjell i rundt 1 km av tilløpstunnelen, sier anleggsleder Kjell Vestly fra Mika. Dette var egentlig ikke forutsatt og førte til mer sikring og bruk av sprøytebetong. Tunnelarbeidet ligger derfor litt etter planen.
- Ellers er vi i rute. Får vi bra fjell videre, tror jeg vi vil ta inn det tapte, sier Vestly. Han håper de skal være ferdig med sprengingsarbeidet i juni.
Mer energi og bedre pris
Skjerjevatn tappes i dag til Evanger kraftverk, men BKK vil få mer energi ut av vannet ved å bruke det i Nygard pumpekraftverk. Vannet renner så ned i Stølsvatn og videre til Steinsland og Hellandsfoss kraftverk som ligger i det samme vassdraget.
Det bør være minst 10 prosent prisdifferanse for at det skal lønne seg å pumpe vann om sommeren og bruke vannet til kraftproduksjon om vinteren.
Det er lite magasinkapasitet i Stølsvatn, og BKK taper penger fordi flomvann ikke kan magasineres. Når pumpekraftverket kommer i drift, kan vannet i stedet bli pumpet opp til Skjerjevatn som har høyere magasinkapasitet.
På denne måten er det mulig å pumpe vann sommerstid med lave kraftpriser for så å bruke vannet om vinteren med høyere priser.
Også lave priser om natta kan gjøre det lønnsomt å kjøpe kraft til pumping, for så å produsere kraft om dagen når prisen er høyere. I dette tilfellet må prisforskjellen være minst 20 prosent.
Økonomi først nå
Pumpekraftverket var opprinnelig planlagt utbygd som en del av Steinslandutbyggingen, og det ble gitt konsesjon i 1992. Men først i 2002 fant styret i BKK at det var økonomisk forsvarlig å realisere byggeprosjektet. Pumpekraftverket blir det 29. i rekken av BKKs vannkraftverk og vil gi en midlere årlig produksjonsøkning på 74 GWh i året. Installert effekt er 60 MW.
Myk start
Det spesielle med Nygard er at generatoren brukes som motor ved pumpedrift. Den må da snu omdreiningsretningen når francisturbinen skal brukes som pumpe.
- Det finnes forskjellige måter å starte en så stor motor på, enten ved bruk av en såkalt ponny-motor eller en rygg-til-rygg-start hvor man benytter et annet aggregat i samme eller en nærliggende kraftstasjon, sier prosjektleder Steinar Gundersen hos Alstom Power.
Det lar seg også gjøre å starte et slikt aggregat direkte, men det krever spesielle utforminger av generator, og det vil også medføre store spenningsfall på 300 kV-nettet. I dette tilfellet ville det gått ut over de kravene som er satt til spenningskvaliteten i nettet.
Alstom skal levere generator, apparat- og kontrollanlegg. De valgte ien startmetode basert på omforming av spenning og frekvens, en såkalt statisk frekvensomformer (SFC).
Utrustningen består av to transformatorer på 4 MVA og en mellomliggende kraftelektronikkutrustning.Tilsvarende utrustning er tidligere benyttet til start av roterende fasekompensatorer.
I offshoresammenheng er den benyttet til å starte store kompressormotorer, blant annet på Troll-feltet. I startutstyret blir spenningen først likerettet, deretter frekvensomformet i en vekselretter som tilkobles statorviklingen under startforløpet.
- Den statiske frekvensomformeren styrer magnetiseringsutrustningen slik at spenningen kontrolleres hele tiden under startforløpet til et riktig nivå, sier Gundersen.
Aggregatet drives så opp i et lite overturtall, før det synkroniseres mot nettet på et synkende turtall. Etter starten frakobles frekvensomformeren og er ute av drift inntil neste pumpestart. Effekten tas fra 300 kV-nettet og den nedtransformeres via stasjonens hovedtransformator til 11 kV.
