Vannstanden synker gradvis i New Orleans. Bilder fra i går, da amerikanske styrker patruljerte utenfor Superdomen. (Bilde: DOD)
Østre pumpestasjon ved New Orleans. Pumpestasjonene settes i gang etter hvert som de settes i stand. Vannet synker gradvis.

Pumper forurenset flomvann

Både de sentrale og lokale miljømyndighetene har fraskrevet muligheten av å rense flomvannet før det pumpes ut i Lake Pontchartrain.

- Det ville være en umulig opppgave, sier Michael D. McDaniel fra miljømyndighetene i Louisiana til New York Times.

Kan ikke vente

EPA - Environmental Protection Agency - frykter at det vil være mer skadelig å vente med utpumpingen til man eventuelt kunne etablert renseanlegg.

- Forurensingen av byen vil skape langt større problem på sikt om vi ikke får tømt den nå, sier biologen McDaniel.

Det er alle kjemikalier og annet potensielt forurensingsmateriale i de tusener flomrammede hjem som bekymrer. Jo lengre tid det tar før vannet er ute, jo større blir utslippene.

Analysene av flomvannet er ennå ikke ferdig, men det er allerede slått fast at vannet er forrenset av kloakk, olje, tungmetaller og ulike giftstoffer.

Tynnes ut

Selv om vannkvaliteten i Lake Pontchartrain på kort sikt blir kraftig forverret, setter myndighetene sin lit til at det store tilsiget i innsjøen vil frakte forurensingen ut i Mexicogulfen og fortynne den.

To store oljesøl fra lagertanker er i ferd med å komme under kontroll, men mange små lekkasjer lar seg vanskelig stanse.

Brannslokking

Gasslekkasjer har medført mange branner.

I løpet av de nærmeste dagene vil deler av New Orleans få tilbake vannforsyningen. Det kan lette slukkingsarbeidet.

Anslagsvis 200 kloakkrenseanlegg ble slått ut av Katrina i de tre statene Alabama, Mississippi og Lousiana. Alle anleggene i New Orleans er ute av drift.

Bygger by

Ingeniørstyrkene jobber også med å planlegge en ”by” med midlertidige hjem for 50.000 mennesker i nærheten av New Orleans.

Mellom 140.000 og 160.000 husstander ble oversvømmet i New Orleans.

President George W. Bush har bedt Kongressen om 10 milliarder dollar (ca. 62 milliarder kroner) i katastrofehjelp. Det er ventet at han må be om minst 40 milliarder dollar til. Demokratene antar at beløpet kan bli 150 milliarder dollar. Krigen i Irak koster amerikanerne 5 milliarder dollar (ca. 31 milliarder kroner) hver måned.