Ptil må prioritere bort arbeidsoppgaver på grunn av manglende ressurser. Pressetalskvinne Inger Anda tror de kunne gjort en bedre jobb med mer penger bevilget. (Bilde: StatoilHydro/Ptil)

Ptil må prioritere bort oppgaver

I desember 2009 sendte direktør i Petroleumstilsynet (Ptil) et brev til Arbeidsdepartementet hvor de ba om økt bevilgning til å bruke på å øke bemanningen med 22 stillinger.

Det var andre gangen Ptil ba om mer penger for å klare å følge opp den norske petroleumsindustrien.

Mye jobb

Ifølge Ptil sliter de med å prioritere ressursene i forhold til arbeidsmengde.

Teknisk Ukeblad har fått tilgang til et brev fra Ptil til Arbeidsdepartementet (AD), hvor de ber om ekstra ressurser. I søknadsbrevet skriver Ptil-direktør Magne Ognedal:

“Det går fram at vårt behov for å styrke bemanningen er knyttet til kapasitet i forhold til økt aktivitetsnivå i næringen og utvidet ansvarsområde for Ptil, men også til behov for økt og nye typer kompetanse for minst å være på høyde med industrien når det gjelder den hurtige og omfattende teknologiutviklingen.”

Ptil er bekymret for sikkerheten.

“Dette kan true vår mulighet til å holde et forsvarlig nivå på vår samlede myndighetsutøvelse.”

Kan bli krav: Vi følger utviklingen tett og vurderer om det er nødvendig med slike systemer i Norge, sier Inger Anda i Ptil.
“Dette kan true vår mulighet til å holde et forsvarlig nivå på vår samlede myndighetsutøvelse.”Inger Anda i Ptil understreker at selskapene selv er ansvarlig for sikker drift. Ptil

Nok en Ptil-granskning

Krevende

Pressetalskvinne i Ptil, Inger Anda, sier til Teknisk Ukeblad at de har en krevende oppgave med å følge opp petroleumsindustrien ved hjelp fra dagens ressurser.

– Det er krevende, men vår oppgave er å bruke ressursene på en bred måte. Det er viktig å huske på at i Norge er industrien selv ansvarlig for å drive sikker virksomhet. Men myndighetene skal bidra til å drive sikkert på et overordnet nivå, sier Anda.

Høy aktivitet

Aktivitetsnivået i norsk petroleumsindustri har ifølge Ptil aldri vært høyere, og Ptil har tilsynsoppgaver i forhold til 57 felt i drift med 73 faste innretninger og 12 felt under utbygging.

I tillegg kommer 23 flyttbare innretninger, mer enn 12.000 kilometer havbunnsrørledninger, 9 landanlegg og 35.000 arbeidstakere.

Ptil er underlagt Arbeidsdepartementet, som mener Ptil har tilstrekkelige ressurser til å sikre et forsvarlig tilsyn med petroleumsindustrien.

– I budsjettprosesser er det slik at alle etater og tilsyn kommer med sine innspill. Regjeringens endelige forslag til statsbudsjett må bygge på en enkeltvis og samlet vurdering av alle innmeldte forslag. De fleste etater vil ønske mer ressurser for å løse sine oppgaver, men regjeringen må prioritere hvem som skal styrkes og hvor mye, skriver statssekretær Jan-Erik Støstad i AD i en e-post.

Ifølge Anda må de bortprioritere tilsynsoppgaver som følge av manglende ressurser.

– Hva må prioriteres bort?

– Det finnes ikke et enkelt svar på det, men det blir løpende vurderinger. Noen vurderinger blir gjort i en overordnet planlegging som vi har en gang i året. Andre ting må tas på sparket.

– Rekker dere over alle arbeidsoppgavene der er pålagt?

– Prioritering betyr alltid å velge noe framfor noe annet. Det er den løpende oppgaven med å drive denne virksomheten på best mulig måte, sier hun.

Frykter storulykke i Nordsjøen:<br/> – Jeg er redd for å dra på jobb

I rute

Saken om Ptils manglende ressurser har vært oppe i Stortinget, men ble nedstemt. Ifølge AD er Ptil i rute i forhold departementets føringer i tildelingsbrevet, som er en slags arbeidskontrakt mellom de to partene.

– Alle tilsynsetater må prioritere innsatsen basert på informasjon om hvor risikoen for hendelser eller ulykker er størst. Departementet utformer, i dialog med Ptil, de årlige tildelingsbrevene hvor de overordnede prioriteringene fremgår. Ptil har selv kompetanse og evne til å prioritere den løpende innsatsen gjennom året. Departementet vurderer for øvrig, løpende og i samråd med Ptil, etatens budsjettforhold,skriver Støstad.

Også Inger Anda bekrefter at de klarer å møte oppgavene i tildelingsbrevet.

– Hvorfor trenger dere da ekstra penger?

– Vi trenger ekstra penger fordi flere folk kan gjøre jobben på en bedre måte, og få mer igjen for innsatsen, sier Anda.

Ifølge en TV2-reportasje i november går for mye av Ptils tid med til å følge opp Statoil, etter at storaktørene Statoil og Hydro slo seg sammen. Tradisjonelt sett har norsk sokkel vært preget av industrielle aktører, mens det nå har kommet et inntog av små finansielle aktører.

Statoil ignorerte Petroleumstilsynet

“Disse trenger mer veiledning og oppfølging da det dreier seg om små selskaper med begrenset kapasitet og kompetanse”, skriver Ptil, som mener de har erfart manglende kompetanse hos de nye aktørene.

Eldre innretninger

En annen bekymring Ptil meddeler er det økende antallet av aldrende innretninger på norsk sokkel. I dag er nærmere halvparten av innretningene på norsk sokkel eldre enn designet levetid, og andelen er økende.

Ptil ser også at de ikke har kapasitet til å drive tilsynsvirksomhet på land, som er et utvidet ansvarsområde Ptil ble tildelt etter etableringen.

– Går dette på bekostning av sikkerheten?

– Det er ikke rett å si at det går på bekostning av sikkerheten. Vår oppfatning er at et velfungerende tilsyn er viktig for å ha høyest mulig nivå i norsk petroleumsvirksomhet. Som sagt, selskapene er ansvarlige og vi fører tilsyn, sier Anda.

Teknisk Ukeblad har forsøkt å få kommentarer fra Arbeidsdepartementet det siste døgnet, uten hell.