SJEF: Albert Kr. Hæhre liker seg best ute på anleggen hvor han kan følge opp arbeidet. (Bilde: Tore Stensvold)
MYNDIG: De ansatte er glade i sjefen, som stiller krav, men gir alle muligheter til å utvikle egne ferdigheter. (Bilde: Tore Stensvold)
HÆRSKARE: Albert Kr. Hæhre med en av de nyeste og største hjullasterner. Han så fordelene av å bruke moderne maskiner for å øke effektiviteten. (Bilde: Tore Stensvold)
Albert Kr. Hæhre. Grunnlegger av entreprenørfirma, stor på store maskiner. Ca. 350 ansatte, omsetning 700 mill. kr. 2009. Startet for seg selv som sprengingsentreprenør 15. oktober 1974. (Bilde: Tore Stensvold)
EN AV GUTTA: Albert Kr. Hæhre får skryt for å lage godt arbeidsmiljø og bygge opp kameratskap blant de ansatte. (Bilde: Tore Stensvold)
TØRSTE: På rekke og rad står Hæhre-maskiner klare for dieselfylling. Oppstilling med militær presisjon har blitt en gimmick i Hæhre Entreprenør. (Bilde: AKH)

PROFILEN: Albert Hæhre, konsernsjef i Hæhre Entreprenør - Gardermo-utbyggingen lærte oss mye om miljø

  • arkivnyheter

Albert Hæhre (55):

  • Født og oppvokst på Vikersund
  • Realskole – rakk aldri å begynne på ingeniørskole
  • Styreleder og alt-mulig-mann i Hæhre-selskapene)
  • Gift
  • To barn fra tidl. ekteskap (Nina 24, og Lars 27)
  • Favorittmat: Torsk (mølje)
  • Drikke: Italiensk rødvin
  • Bil: Range Rover (" Mest praktisk i denne jobben")

Hæhre-gruppen

  • Privateid familiekonsern. Hovedkontor på Vikersund
  • Ca. 400 ansatte
  • Omsetning ca. 950 millioner kroner

Består av:

  • Hæhre Entreprenør AS (hovedselskap med ca. 250 store maskiner i daglig drift)
  • Hæhre Bygg AS
  • Hæhre Gulvstøp AS
  • Hæhre Mek. Verksted AS
  • Hæhre Maskinutleie AS
  • Hæhre Auto

Klisjeen stemmer. Albert Kr. Hæhre startet med to tomme hender, men er nå en betydelig entreprenør som spiser kirsebær med de store. Det gjør han med en stor tropp av de aller største anleggsmaskinene på Østlandet.

Om det ikke akkurat er tyngden av maskinene han legger i, så flesker han til med friske utspill og forventer å bli hørt.

– Statens vegvesen er svært effektive på veibygging. Det er mye snakk om OPS – offentlig privat samarbeid. Men jeg har ikke så mye tro på at det blir billigere, sier Hæhre og blir ivrig.





Private påslag

– Det er ikke noen logikk i at private skal bygge ut og drifte en vei billigere enn Vegvesenet. Du som privat aktør vil ikke gå inn for et 0-sumalternativ. Du vil tjene penger. Dermed blir det påslag for å være sikker på ikke å tape, det vil si for å håndtere risiko på selve utbyggingen, påslag for ikke å sitte med høyere renteutgifter på lånet du må ta opp og så påslag for å være siker på ikke å tape på driftsfasen. Summen er at det blir dyrere.

Hæhre mener at Vegvesenet er blitt særdeles flinke til å få mye vei for pengene.

– De legger opp og gir muligheter for effektiv veibygging og deler opp i ulike anbud slik at de får mange tilbud, sier Hæhre, som i august i fjor sammen med Veidekke fikk årets største kontrakt for E18 Sky-Langangen. Totalt lyder den på 1,1 milliarder og Hæhres andel utgjør om lag en halv milliard kroner.





Overbevisning

– Det bekrefter nettopp det jeg sa, påpeker Hæhre. -På den store jobben var det mest fornuftig å gå ut med en stor entreprise på grunn av massebalansen og topografien i traseen. Vegvesenet ser helheten, sier Hæhre.

For å være helt sikker på ikke å ha misforstått, spør vi for sikkerhets skyld:

– Vil ikke OPS føre til at vi får satt i gang utbyggingsprosjekter raskere?

– Jeg er hellig overbevist om at OPS ikke er billigere og bedre. Vegvesenet er svært dyktige med å estimerer kostnader. Politikerne må sikre langsiktig finansiering og forutsigbarhet fra planleggingsfasen til gjennomføringsfasen. Bilistene betaler det meste uansett, sier Hæhre.





Maskinelt fortrinn

Albert Kr. Hæhre liker å gå foran. Etter manuelt og hardt arbeid med boring og sprenging for Vegvesenet, la han litt penger til side og investerte i utstyr. Det startet så smått for 35 år siden med en beltegående bormaskin. Mens konkurrentene fortsatt sto og ristet i filler med håndholdte pressluftbor, sto Hæhre støtt på fjellet og styrte borgeita med spaker.

– Det er kanskje det som er min styrke – at jeg er raskere ute og tar i bruk nytt og mer effektivt utstyr, sier Hæhre litt forsiktig. For en mann med ansvar for et stort antall drønnende dieselmotorer, har han en nesten spak stemme. Men den er bestemt. Albert er mer en handlende mann.





Rakk ikke skolegang

Albert Kr. Hæhre hadde planer om å bli ingeniør. Etter gjennomført verneplikt skulle han bare jobbe ett år for å få nødvendig praksis for opptak på ingeniørskolen. Da året var omme hadde han så mye å gjøre at han ikke rakk å begynne studiene. 15. oktober 1974 registrerte han sitt første firma, sprengningsentreprenør med seg selv som eneste ansatte. Siden har det gått slag i slag.

Det er nesten umulig å få en avtale med Albert Kr. Hæhre. Han sitter sjelden lenge i ro. Han reiser fra anleggsplass til anleggsplass og følger med på hva hans nær 350 ansatte gjør med de store maskinene.





Fag og detaljer

– Jeg vil ikke si han legger seg opp i detaljer, men han er faglig interessert, sier en av hans nære medarbeidere med et smil.

En annen sier: – Albert ligger et par år foran oss andre. Han vet hvor han vil og legger opp strategi og slagplan deretter.

Albert Kr. Hæhre er litt mer beskjeden på egne vegne:

– Jeg er opptatt av effektivitet og kvalitet, sier han.

Hæhre Entreprenør mottar i gjennomsnitt en ny, stor anleggsmaskin i måneden. Maskiner som har gått 4000–5000 timer selges, og det investeres i nye. Da skulle man tro Albert Kr. Hæhre var opptatt av avskrivningsregler, slik Norsk Industri og store arbeidsgivere med maskininvesteringer gjerne er.





Utbytte går til skatt

– Nei, avskrivningsreglene og satsene er greie og skattene stort sett fornuftige, sier Hæhre, før han bli en smule mer engasjert.

Men formuesskatten bør fjernes, sier Hæhre og blir en smule mer engasjert.

– Formuesskatt på arbeidende kapital bør fjernes. Det krever god egenkapital. Høy verdisetting betyr høy skatt. Vi må ta ut mer utbytte for å få penger til å betale formuesskatt. Det blir feil, sier Hæhre.





Snill mann

Kjører du bil og passerer store veiutbyggingsprosjekter på Østlandet, ser du helt sikkert noen store gravemaskiner, dumpere og bulldozere. Svært mange av dem har Hæhres skjeve, lyseblå logo.

Hæhre ser ut til å ha en hang til store, brautende maskiner. Som person er han imidlertid langt mindre brautende. Hans innflytelse er ikke noe mindre. Gutta – det vil si de ansatte – elsker ham.

– Albert er en varm og inkluderende person. Han bryr seg om de ansatte, sier en.

– Han jobber bevisst med å skape gode relasjoner, både i gode og dårlige tider. Ja, kanskje spesielt i dårlige tider, hevder en annen.

Hovedpersonen selv sier litt forsiktig:

– Vi kan registrere at vi har et stabilt arbeidsmiljø, sier han beskjedent. Så blir han ivrig og lener seg en tanke over bordet. – Vi må la folk få utvikle seg. De må få utvikle sine ferdigheter. Da trives de bedre og produktiviteten øker.





Biodieselflopp

Hensyn til det ytre miljø er også blitt en del av anleggsbransjens hverdag.

Hæhre mener anleggsbransjen lærte miljøtankegang da flyplassen på Gardermoen ble bygget ut. Alt fokus på grunnvann som ikke skulle skades, tvang alle til å tenke miljø.

– Det er ingen som slipper olje rett i bakken når vi skifter olje lenger. Vann i anleggsområdet, tunneler og rundt brakkerigger blir behandlet i mobile renseanlegg. Det er vesens forskjell bare på et drøyt tiår, sier Hæhre.

Hæhres dieselslukende monstre liker ikke biodiesel.

– Vi har prøvd, men drivstoffsystemet tåler ikke biodiesel. Det går i filler og på vinteren er vi nødt til å bruke parafin uansett, sier han.

Hæhre har derfor mer tro på mer effektive og dieselgjerrige motorer.





Hæhren

Presisjon er viktig selv om maskinene er store. Av og til kan bilister på Østlandet få et lite bevis på det. Passerer du et halvferdig veiprosjekt en helg, står gravemaskiner, lastebiler, hjullastere, dumpere og bulldozere sirlig oppmarsjert som en hær på geledd.

– Det er blitt til en liten gimmick, men begynte ut fra en praktisk årsak, sier Hæhre.

– Gutta synes det er stas å få vise maskinene parkert på rekke og rad og legger sin ære i å gjøre det pent, forteller Hæhre.

Svære dieseltanker på anleggsplasser var helt vanlig før, men så å si hver natt og helg ble det stjålet flerfoldig liter diesel. Derfor stilles maskinene opp slik at en tankbil kan kjøre opp og fylle tankene på alle anleggsmaskinene så å si samtidig.

– Det er langt mer effektivt og maskinkjøreren behøver ikke bruk verdifull tid på å fylle på dagtid, sier Hæhre med et lurt smil.