Professoral lesekunst

Men det er nettopp det jeg har gjort. Jeg har ved selvsyn – i motsetning til professoren – registrert følgende, som også er bekreftet av FN-dokumenter:

Det er en dramatisk økning i tallet på kreftpasienter i det sørlige Irak, spesielt omkring den store byen Basra. Dette området ble utsatt for intens beskytning med granater forsterket med utarmet uran under Golfkrigen.

Jeg sier at jeg ikke vet hva årsakene er, siden jeg ikke er vitenskapsmann, men journalist. Derimot stiller jeg spørsmålstegn ved at FN – og stort sett hele den vestlige verden – ikke er interessert i å reise til det sørlige Irak for å gjennomføre skikkelige undersøkelser; kan man fastslå om det er sammenheng mellom bruken av utarmet uran og økningen i tallet på krefttilfeller eller er det ikke? Irak som ellers ikke er det mest samarbeidsvillige landet overfor verdensorganisasjonen, har bedt om dette. Noe svar er ikke kommet fra Sikkerhetsrådet eller vestlige kilder, som for øvrig fortsetter å bombe landet (USA og Storbritannia).

Professor Martin Ystenes bruker ellers mye spalteplass på å hevde at atombomben over Hiroshima egentlig ikke var så ille. Det var langt færre som døde enn verden tror, sier han.

Det er tydeligvis mye man kan bruke en professortittel til. Neste gang professoren gir seg i kast med å lese et manuskript på en hel kronikklengde, bør han forsøke å lese resonnementet sammenhengende. Der jeg har stilt spørsmål – uten å gi svarene, er han bombastisk klar: Uran og atombomber er “ikke så ille”.

Fritz Nilsen