Norske utviklere har alle verdens mulighet til å lykkes, men naive utviklere går stadig på trynet.
Et godt elektronisk produkt for golfspillere nådde aldri markedet. Det ble spådd en lysende framtid. Forklaringen får du snart.
Mulig her også
I motsetning til våre naboland, er ikke Norge kjent for elektrotekniske produkter og kommersiell produktutvikling.
Tidligere utviklingsdirektør i Kitron, Ole Christian Ruge, mener imidlertid at kommersiell produktutvikling også er mulig i Norge. Han hevder at mange gode norske produkter strander unødvendig på grunn av dårlig planlegging.
- Vi kan lage kommersielle produkter i Norge, men da må ikke utviklerne være naive, sier Ole Christian Ruge, tidligere utviklingsdirektør i Kitron.
Manglende økonomistyring
Det finnes nok av gründere med gode produktideer.
- Altfor mange starter utviklingen av en prototyp uten at finansieringen dekker hele løpet. De tror at ting går av seg selv, bare man får utviklet prototypen, sier Ruge, som nå er administrerende direktør i Harting.
Golf-gullet tapt
Han har erfart at mange ligger etter sin egen tidsfrist før de i det hele tatt kommer i gang med design og implementering.
Et eksempel er Silverpad. Mange hadde store forventninger til den elektroniske golfresultatterminalen. Men, ikke overraskende, pengene tok slutt før produktet var ferdig utviklet.
Må ha innsikt i markedet
Ifølge Ruge kommer de beste gründerprosjekter fra oppfinnere som ikke bare har en teknologisk interesse, men også markedskompetanse.
- Folk kjøper teknologiske produkter for å løse et problem, ikke fordi teknologien er morsom i seg selv, poengterer Ruge.
Blink
En oppfinner som kjenner markedet og har truffet, er Morten Mørch. Han har suksess med Ocas, et system for varsling om høyspentledninger for fly og helikoptre.
Han kjente behovet og hadde de rette kontaktene fordi han selv har vært flyger. I tillegg hadde han en skikkelig finansieringsplan.
Forskningen må utnyttes
Ruge mener det snakkes for mye om forskning og for lite om utvikling i Norge.
– Forskning er bra, men den må også tas i bruk. For eksempel var ledende norske telekomeksperter sentrale i forskningen rundt GSM- teknologien, men det var Ericsson og Nokia som klarte å utvikle produkter med kommersiell suksess. Det genererte et stort antall arbeidsplasser i Sverige og Finland.
Han setter spørsmålstegn ved om myndighetene bevilger pengene feil.
– Staten må bli mer selektiv og heller konsentrere støtten rundt de produktene som har størst potensial. I stedet for å spre små drypp til 3000 prosjekter, kunne kanskje 300 prosjekter blitt gjennomført skikkelig.
