Problemer med gasshydrater i flerfasesystemer

Dannelse av gasshydrater under transport i flerfaserørledninger og andre installasjoner kan representere et signifikant problem for petroleumsindustrien.

Under produksjon eller ved oppstart etter en nedstengningssituasjon kan gasshydrater avsettes på rørveggen, agglomerere og plugge rørledningen. Dette kan føre til en drastisk reduksjon i strømning og kan i tillegg ha sikkerhetsmessige konsekvenser. Omfanget av dette problemet er svært varierende fra et system til et annet, og store innbyrdes variasjoner i hydratoppførselen mellom ulike kondensat- og råoljesystemer er observert.

Avhandlingen har tittelen: "Influence of Crude Oil Based Surface Active Components and Synthetic Surfactants on Gas Hydrate Behaviour."

Gasshydrater er en krystallinsk is-liknende struktur som består av vann og lette gassmolekyler som kan dannes ved høye trykk og lave temperaturer. I noen tilfeller kan veksten av disse krystallene begrenses og de kan finfordeles i systemet enten som partikler (suspensjoner) eller i vanndråper i oljefasen (emulsjoner) slik at sammenklumping forhindres. Dette er ulike typer av inhiberingsmekanismer som kan ligge til grunn for en forbedret transport av gasshydrater gjennom rørledningene. Naturlig forekommende overflateaktive molekyler (surfaktanter) i kondensater eller råoljer kan vekselvirke med gasshydrater og oppvise de nevnte typene av inhibering.

I avhandlingen er denne vekselvirkningen undersøkt både i modellsystemer ved atmosfærisk trykk og i mer reelle flerfasesystemer ved høyere trykk. Ulike overflatekjemiske metoder og statistisk forsøksplanlegging er tatt i bruk for å gi en mekanistisk tolkning og forståelse av den observerte hydratoppførselen. Utnyttelse av naturlig forekommende surfaktanters funksjon som hydratinhibitorer kan gi en økonomisk, sikkerhetsmessig og miljømessig gevinst.

Linn Bergflødt er født i Bergen og oppvokst i Sola utenfor Stavanger. Hun tok cand.scient. eksamen i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Bergen i 1997. Etter et forskningsopphold ved UTC i Frankrike ble hun i 1999 ansatt som NFR-stipendiat ved kjemisk institutt, Universitetet i Bergen.

Tidspunkt for disputasen: 22. februar.