Priser, kostnader og ressurser

Hva annet enn priser og kostnader skal man forholde seg til for å avveie for eksempel varmepumper mot investeringer som reduserer selve behovet for energi, eller mot gassdistribusjon direkte til norske forbrukere? Det siste støtter Teknisk Ukeblads redaktør i sin leder i TU nr. 26/01, også han uten så mye som den minste tanke på lønnsomhet. Hvorfor skulle vi satse på varmepumper i stedet for å importere varmt vann fra Island? Og hva er den beste løsningen for Kyoto-protokollen? Er det varmepumper, satsing på å utvikle CO2-fri gasskraft, omfattende enøk eller samkjøring av europeisk kraftforsyning i ett felles marked?

Hvis det er litt av hvert, hvordan skal vi vite hvor mye av hvert?

Men priser og kostnader som målestokk betyr ikke at det er “tut og kjør”. Samfunnet, og ikke minst energiforsyningen, er full av avgifter, støtteordninger, skatteregler og direkte reguleringer som skal kompensere for fordeler og ulemper som ikke uten videre blir reflektert i priser og kostnader.

Mitt innlegg i Teknisk Ukeblad nr. 28/01 var et spark til den store gruppen av faglig orienterte og teknisk kompetente personer i samfunnet, som blir entusiastiske på bestemte løsninger, uten tanke på hva det koster eller hvilke alternativer løsningene deres utelukker. Det kunne også vært et spark til mediene, som altfor ofte henger seg på uten den minste kritiske refleksjon. Samfunnet kan nemlig verken teknisk eller økonomisk velge alle disse løsningene.

Skarphagen er tydeligvis en varmepumpe-entusiast. Det er jeg også, men ikke mer enn at jeg ser at varmepumper har mer for seg i for eksempel store anlegg med kjølebehov langs kysten, enn i vanlig småhusbebyggelse, særlig når man ser på hvordan moderne bygge- og reguleringsteknikk reduserer behovet for tilført energi.

Skarphagen setter varmepumper opp mot ulemper ved kraftlinjer og hevder at verdien av grunnen som kraftlinjer beslaglegger ikke reflekteres i prisene.Tja. Generelt er det ikke riktig. Dessuten må man jo fundere på hvilken verdi grunnen generelt ville ha i et område uten en infrastruktur som elektrisk kraft. På slike steder blir det i alle fall ikke lett å få varmepumper til å virke.

“Varmepumper som virker” er for øvrig et eget, meget interessant tema. Vi har problemer med å finne boliganlegg som holder det de lover. Hvordan kan det ha seg at husholdninger som har investert i varmepumpe, kan ende opp med å bruke omtrent like mye elektrisk kraft som de ville ha gjort om de satset på for eksempel direkte elvarme alene?

Arne Festervoll

ADAPT Consulting AS