Prioriter ulykkesveiene

trafikkulykker

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble11.797 personer skadet eller drept i trafikkulykker i 2001 (www.ssb.no). Folketallet i Norge var 4.524.066 personer 1. januar 2002. Ulykkesfrekvensen defineres som antall rammede pr. 10.000 personer, og denne var således 26,08 i 2001. Gjennomsnittet for perioden 1997-2001 lå på 26,90.

Disse tallene på landsbasis er til liten hjelp for en analyse av og en strategi for arbeidet med å redusere antall ulykker. Men tallmaterialet hos SSB tillater detaljert innsyn i både hvor ulykker skjer og hvilke aldersgrupper som rammes. SSB fordeler ulykkene på gruppene barn under 6 år, barn fra 6 til 14 år, ungdom fra 15 til 24 år, voksne fra 25 til 64 år og personer 65 år og eldre. Samtidig presenteres en oppdeling som sorterer antall ulykkesrammede pr. fylke.

Farligst i Aust-Agder

På samme måte som ulykkesfrekvensene for hele Norge lar seg beregne, er det enkelt å beregne ulykkesfrekvens pr. aldersgruppe for hvert fylke. Aust-Agder ligger verst an med en ulykkesfrekvens på 35,0, knapt foran Telemark på 34,5. Rogaland ligger best an med 22,0 foran Nord-Trøndelag på 22,4.

Kort sagt er det farligere å bo i Aust-Agder og Telemark enn i andre fylker. Aldersgruppen 15 til 24 år rammes i snitt 2,45 ganger hyppigere enn totalbefolkningen. I sær er ungdomsfaktoren høy for Møre og Romsdal (2,74), men Sogn og Fjordane og Troms ligger også skremmende høyt.

Fylkesmessige forhold mellom antall ulykker og folketall kan derfor benyttes som en overordnet relasjon og burde gjenspeiles i fordeling av bevilgninger til fylkene.

Veimyndighetene i Aust-Agder og Telemark må derfor kunne forlange å få en vesentlig større bit av budsjettkaka enn hva det hittil har vært vanlig å gi de to fylkene. Er utslagene i ulykkesfrekvens et resultat av en akkumulert skjevfordeling? At veikontorene i Aust-Agder og Telemark ikke er like flinke som sine kolleger i Rogaland til å disponere de midler de får tildelt, er neppe forklaringen.

Legg om

Dersom man helhjertet ønsker å utjevne ulykkesrisiko, er det neppe riktig å forbedre hele strekningen av E 18 nordøst for Grenland før man setter i gang med en oppgradering av sårbare strekninger i Aust- Agder og Telemark. Beregningene viser at også Hedmark bør forlange en større bit av budsjettkaka. Detaljert kunnskap om hvor de mest sårbare strekningene finnes innen hvert fylke er jeg sikker på at lokale veimyndigheter, ambulansepersonell og politi innehar.

Revider derfor nasjonal transportplan. Hele strekningen Oslo-Stavanger samt andre viktige samferdselsårer burde innen 15 år være utbygd til firefelts motorveier.

Arne Olav Egner