Markedet for trykking i offset er gullkrukken for utfordrerne som frister med digitale alternativer.
Dette markedet får de andre trykketeknologiene, enten det er blekkjet, laser eller andre, til å fortone seg som dverger. Offset kommer til å være størst i uoverskuelig fremtid, men direktør for grafisk industri i Océ Andreas Lübbers tror digitaltrykk for alvor vil begynne å spise av den nedre delen av offset i de neste årene.
Digitaltrykk domineres av elektrofotografi basert på laser eller lysdioder, men Lübbers tror andre teknologier vil kunne gjøre seg gjeldende i årene fremover. De mest åpenlyse er væskebasert elektrofotografi, slik som HPs Indigio-teknologi, og superrask blekkjet. Océ har også sin egen variant basert på tørr toner der partiklene posisjoneres ved hjelp av elektrostatikk. Selskapet har hatt stor suksess med disse fargemaskinene og skal ifølge ryktene jobbe intenst med maskiner med bedre oppløsning og en dobling av hastigheten.
Hastighet ikke alt
- Jeg tror vi vil se trykkmaskiner som kan produsere firefargetrykk i opptil 100 meter i minuttet i løpet av noen år, sier Lübbers. En slik hastighet vil gi 300 dobbeltsidige A4-ark i minuttet eller 150 ferdige firesiders brosjyrer.
Likevel er ikke hastighet den viktigste parameteren som trengs for å konkurrere med offset. Lübbers mener teknologien som kan senke kostnadene, vinner dette markedet. I dag er det dobbelt så dyrt for sorthvitt digitaltrykk i forhold til offset, men det er minst 10 ganger dyrere å digitaltrykke i farger. Det betyr at selv om offset har høye startkostnader, vil det være et billigere alternativ ved serier fra mellom 100 og 200 eksemplarer. På sorthvitt ligger dette lønnsomhetspunktet mellom 800 og 2500 eksemplarer.
I 1995 var prisen på en digital side i farger rundt 4 kroner. I dag er det sunket til mellom 50 og 80 øre, og prisen fortsetter å synke.
- Digitaltrykk i farge kan være konkurransedyktig på opptil 20 prosent av offsetmarkedet om fire til fem år, sier Lübbers.
