President Elisabeth Grieg i Norges Rederiforbund: - Jeg er mot kvotering av hvite menn i 50-åra

  • nettarkiv




- Nei, si det du, svarer Elisabeth Grieg da vi spør om hva som er framtidas drivstoff for skip. Som president i Norges Rederiforbund burde hun kanskje visst svaret, men sannheten er jo at det ikke finnes noe svar. Ennå.

- Det eneste vi er sikre på, er at det blir en eller annen form for fornybar energi. Men vi vet ikke hva. Det må utvikles ny teknologi for å finne løsninger som gjør det mulig å opprettholde skipsfarten som tross alt er mer miljøvennlig enn langtransport på veiene.

- Hvorfor har ikke skipsfarten gjort mer for å få en mer miljøvennlig drift?

- Jeg mener det er blitt gjort mye på flere områder, for eksempel når det gjelder rensing av ballastvann, mer miljøvennlige smøreoljer og avfallssortering.

Hvis du spør Elisabeth Grieg om hva som er den desidert viktigste saken for Rederiforbundet nå, vil hun si at at det dreier seg om å sørge for at vi har god nok kompetanse på alle plan i næringen. Derfor satser man store ressurser på å utvikle norske skoler, både nasjonalt og internasjonalt. Dernest et internasjonalt traineeprogram hvor folk møtes på tvers av bransjer og blir kjent med alle sider ved virksomheten, ikke minst verkstedene som bygger skipene.

- Dette maritime trainee-programmet er fantastisk populært og får på en flott måte fram alt det vi har å være stolte av når det gjelder verdiskaping. Jeg pleier å si at jeg skulle ønsket jeg kunne gått programmet selv, sier Norges første kvinnelige rederipresident.

Elisabeth Grieg sitter på et kontor med glassvegger ut mot Bygdøyskogen og Sjølyststranda. Også møtebordet er av glass, skrivebord og stoler i stål med svart trekk. Utenfor kontoret har hun stor terrasse, men den blir sjelden brukt ettersom det er vanskelig å snakke der – på grunn av motorveien åtte etasjer ned.

Griegs andre store ambisjon er å gjøre næringen mer miljøvennlig.

- Vi må ta vår del av ansvaret og har utarbeidet en miljøvisjon om null utslipp til sjø og luft. Men vi trenger altså en teknologisk revolusjon for å nå dette målet. Uansett er det viktig å ha en slik ambisjon for å vise at vi som næring tar vår del av ansvaret for miljøet og har noe å strekke oss etter.

Elisabeth Grieg er nylig oppnevnt som norsk representant i EUs ekspertgruppe for skipsfart.

- Det er forresten en ”disaster” at vi ikke er med i EU, men det er en annen sak, sier hun.

- Grieg Shipping må selv betale over en halv milliard i ekstra skatt etter regjeringens krav om tilbakebetaling. Er det bittert?

Grieg ler befriende høyt før hun blir litt alvorlig og sier:

-Vi er jo helt uenige i kravet og vi bestrider det i ligningen. Noen rederier har også gått til domstolene.

- Du har sagt at rederinæringen skal slutte å sutre. Er ikke det lett å si når næringen heretter slipper å betale skatt?

- Jo, nå stiller vi likt med resten av Europa, men uansett mener jeg vi har mye å være stolte av. Vi må bli flinkere til å få fram all den teknologi og verdiskaping vi representerer landet rundt. Det skjer en rivende utvikling innen offshore-næringen og når det gjelder skipsfart, ikke minst i nordområdene.

- Mange har en oppfatning av at rederne er rikinger med adresse i skatteparadiser Er ikke det også riktig?

- Noen har tatt et valg om å bo utenfor Norge, men de fleste av våre medlemmer bor og jobber i Norge og nå er det flere som flagger hjem enn ut.

- Blir du respektert som første kvinne ved roret i Rederiforbundet?

- Jeg oppfatter det slik.

- Har det alltid vært slik?

- Jeg har jo etterhvert fått mer erfaring, men da jeg ble styremedlem i Norsk Hydro i 2001, var jeg rimelig uerfaren med styrearbeid i børsnoterte selskaper.

- Hvorfor er du imot kvotering?

- Jeg er ikke egentlig for kvotering, jeg, men jeg så det var nødvendig for å få slutt på kvotering av hvite menn i 50-årene inn i styrerommet.

- Sånne som meg altså?

- Ja, ikke noe galt sagt om hvite menn i 50-årene, jeg er selv gift med en slik, men det har vært viktig å få inn flere kvinner.

- Er det fortsatt for få kvinner i maktposisjoner?

- Vi har hatt en positiv utvikling og nå er det ingen som setter spørsmålstegn ved kvinners kompetanse lenger. Men vi trenger flere kvinnelige toppledere og da er det viktig å starte med utdanningene, ikke minst gjelder det ingeniørutdanningene.

- Hvordan klarer du å kombinere jobbene dine med rollen som mor til tre?

Grieg ler litt oppgitt.

- Spurte du han om det, sier hun og peker på Teknisk Ukeblads forside med stort bilde av professor Jørgen Randers.

- Nei, det har ikke vært vanskelig å kombinere. Det er jo sant at ingenting er viktigere enn barna dine. Ved å være mor og ha en viktig jobb føler jeg at jeg får bruke hele meg.

Sammen med sine tre søsken eier og driver Elisabeth Grieg hele konsernet som i dag består av en rekke selskaper under paraplyen ”The Grieg Group”. Søsknene Camilla, Elisabeth, Elna-Kathrine og Per jr. har delt ansvaret for virksomheten mellom seg. I tillegg til rederiet dreier det seg om selskaper innen logistikk for store havneoperasjoner, elektroniske sjøkart, skipsmekling, forsikring, fiskeoppdrett og vindkraft.

- Det var mange som mente det ikke ville gå bra da vi tok over, men vi har klart å øke aktiviteten og overskuddene hvert år. Nå vil jeg heller ikke karakterisere dette som en ”walk in the park”, men vi har lært oss til å respektere hverandre og ha det høyt under taket. Vi har 13 barn mellom oss og hvordan vi skal organisere oss i neste generasjon, har vi ennå ikke tatt stilling til.

- Du måtte fungere som styreleder i Norsk Hydro under opsjonsstriden som førte til at Eivind Reiten måtte trekke seg som styreleder i StatoilHydro. Hva lærte du av denne prosessen?

- Det var en tøff tid. Når det blåser orkan, må man holde seg fast, selv om det er enda tøffere for de som står midt oppi det. For meg er det viktigste å stå på det jeg tror på og beholde integriteten. Har du først meldt deg på, får du stå løpet ut.

- Blander politikerne seg for mye inn når et delvis statseid selskap utsettes for et sterkt mediepress?

-Når det gjelder akkurat den saken med Norsk Hydro og opsjonene, tror jeg alle parter tar lærdom av den. Generelt er det viktig at politikerne holder seg til sine egne eierskapsmeldinger om hvordan de skal forvalte sitt eierskap. Men generelt er det også riktig å si at alle parter må vise respekt for hverandre.

-Hva slags type leder er du?

-Det bør du kanskje spørre andre om. Men jeg tror jeg er ganske entusiastisk og god til å organisere min egen hverdag. Få ting til å henge sammen. Jeg er ikke opptatt av detaljfokus og veldig flink til å delegere. Noen vil kanskje si at jeg ikke har vært nok tilstede, men det har selvfølgelig også sammen med tillitsverv i andre selskaper.

-Du gir sjelden portrettintervjuer. Hvorfor?

-Jeg er opptatt av å gjøre jobben min best mulig. Hvis jobben krever mediaeksponering, stiller jeg opp.

-Hva gjør du på fritida?

-Jeg er ekstremt glad i å være ute i naturen. Jeg løper og går turer, gjerne på ski eller jeg padler. Står jeg overfor et problem, sitter jeg aldri her på kontoret. Da finner jeg alltid løsningen ute i naturen.

-Siden du er i slekt med Edvard Grieg, må jeg nesten spørre om du spiller selv?

-Jeg er glad i musikken hans og generelt glad i musikk. Men jeg spiller bare litt gitar og piano for meg selv.

-Og på nachspiel?

-Nei, jeg er ikke god på nachspiel.

- Savner du Bergen?

- Ikke skrive at jeg har fått min dose, men jeg er mye i Bergen og savner i grunnen bare en ting og det er fjellene. Det er ikke så mye fjell her i Oslo.

- Dere satser mye på humanitært arbeid gjennom Grieg Foundation som gir økonomisk støtte til SOS Barnebyer. Hva ligger til grunn for dette engasjementet?

-Vi organiserte det slik at 25 prosent av overskuddet i hver virksomhet går til veldedige formål. Dette har utløst et veldig positivt engasjement hos de ansatte og blitt en viktig del av bedriftskulturen. Det meste av pengene går til å bedre oppvekstvilkårene for barn og unge gjennom SOS Barnebyer. Vi har blant annet bygd et college i Costa Rica. I tillegg bevilger vi penger til medisinsk forskning, kunst og kultur.

- Burde fler bedrifter gi mer?

- Jeg vet at mange gir mye, men forskjellen er kanskje at vi har satt det i system.

- Er du fortsatt like engasjert i EU-saken?

-Ja, helt ærlig mener jeg vi har det godt i dette landet og derfor bør stå sammen med andre land for å bidra til velferd og utvikling også utenfor våre egne landegrenser. Vi må jo innrette oss etter alle deres regler likevel.

-Er det fortsatt sønnen din som svarer på din telefon når du ikke kan ta den?

Grieg ler.

-Ja, det er det faktisk. Det har han gjort helt siden han var i 12 års-alderen og nå er han 18.

På mobilsvareren har sønnen lest inn følgende melding:

”Hei, du har nå kommet til Elisabeth Griegs mobilsvarer. Dersom du vil ha tak i mamma, altså Elisabeth Grieg, kan du legge igjen en beskjed. Hvis du vil hun skal ringe deg tilbake, må du stemme Norge inn i EU”.