Posten får opp farten

Den nye hovedpostterminalen for Vestfold og Telemark, som ble offisielt åpnet 31. august i Stokke i Vestfold, er en del av denne omleggingen. Inntil 400.000 brev skal etter planen kunne gå gjennom anlegget hvert døgn.

Hovedformålet med Logistikk 2000 er å skape nettverksgevinst. All post hovedsorteres maskinelt én gang og påføres strekkoder for videre sortering ved andre postterminaler i landet.

Færre terminaler

Når en konvolutt er lest av maskinen i Vestfold, får den en kode som gjør at tilsvarende maskiner, for eksempel i Trondheim, leser konvolutten på nytt og sorterer til riktig gateadresse eller postboks.

Ved å behandle posten i færre terminaler, skapes tilstrekkelig store volumer til å utnytte moderne, tekniske løsninger. Brevsorteringsmaskiner finnes nå også i Bergen, Drammen, Hamar, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

I tillegg er to storbrevmaskiner for B4-format levert til Bergen og Trondheim. Over 200 millioner kroner er investert i sorteringsmaskiner og tilhørende utstyr.

Hovedpostterminalen for Vestfold og Telemark er det første bygget i den øvre delen av Borgerskogen industriområde i Stokke kommune. Hit kommer all post som skal til eller fra Telemark og Vestfold. Anlegget har vært i full drift fra 2. juli i år.

Gjennomstrømming

Prosjektleder ved anlegget, Geir Bakken, forteller til Teknisk Ukeblad at produksjonen i terminalen skjer etter gjennomstrømmingsprinsippet. Posten losses i den ene enden av bygget og lastes ferdig sortert i den andre. Arbeidet pågår 24 timer i døgnet.

Terminalen for Vestfold og Telemark er utstyrt med Star sorteringsmaskin for små brev i B5- og B6-format, levert av Mannesmann Dematic Postal Automation S.A. i Paris. Pakkesorteringsanlegget er levert av danske Chrisplant, som også har levert tilsvarende utstyr til Stavanger, Drammen og Hamar.

Bare tre operatører

Brevene mates inn i en enhet i sorteringsmaskinen og sorteres til maksimalt 128 uttak i samme dataprogram. Det finnes i alt fem sorteringsprogram som forteller maskinen hvilke uttak posten skal sorteres til. Rett program velges av maskinoperatøren på styreskjermen ved innmatingen.

I første sorteringsprogram vil alle terminalene rundt om i Norge avgangssortere til hverandre, mens alle terminalene har egne programmer for lokal spredningssortering.

Brevsorteringsmaskinen har en teknisk kapasitet på nesten 40.000 brev og en operativ kapasitet på 28.100 brev i timen. Det antas at mellom 300.000 og 400.000 adresserte brevsendinger vil gå gjennom anlegget hvert eneste døgn, som bemannes med tre operatører døgnkontinuerlig. – Til sammenligning klarer én person å sortere 1200-1300 sendinger i timen, kommenterer Bakken.

Optisk lesing

Brevsorteringsanlegget benytter et OCR-system, Optical Character Recognition, eller optisk karaktergjenkjenning på norsk. Systemet skal etter hvert klare å lese minst 90 prosent av sendingene, til og med nok så utydelig håndskrift. 60 prosent av adressene gjenkjennes for sortering til gateadresse eller postboks. Ytterligere 20 prosent sorteres til postnummer. I løpet av det første driftsåret finjusteres systemet slik at leseratene økes trinnvis med fem prosent etter seks måneder og ytterligere fem prosent de neste seks måneder.

– Utgangspunktet for leseratene er et forhold på 30-70 prosent mellom håndskrevne- og maskinskrevne adresser, forteller Geir Bakken.

Videokoding

Der det optiske systemet må gi tapt, står videokoding klar til å overta for å gjenkjenne sendingens adresse. En videooperatør arbeider mot en skjerm som viser videobilde av brevets adressefelt. Så sant det er menneskelig mulig å tyde det som står der, koder operatøren adressens postnummer ved hjelp av tastaturet. Dette brevet kan nå befinne seg i en ventesløyfe i sorteringsmaskinen, og påføres videokodingen og blir sortert til riktig uttak.

Det kalles online videokoding. Dersom brevet har forlatt ventesløyfen, blir brevet påført en identifikasjonskode og sortert ut, for så å bli matet inn i maskinen på nytt. Under denne omkjøringen leses identifikasjonskoden. Denne sammenholdes med postnummeret fra videokodingen, såkalt offline videokoding, og brevet kan sorteres ut til riktig uttak.

Nettverk

Hver hovedpostterminal har en egen teknisk stab for å holde sorteringsmaskinene i operativ stand kontinuerlig. To ingeniører og to fagarbeidere er på plass i Stokke.

All programvare til sorteringen er skreddersydd til formålet. To store nettverk sørger for å ta hånd om datamengdene; et 10 Mbits kontrollnettverk for logisk styring av maskinen og et 100 Mbits Image-nettverk, blant annet for å betjene all bildeinformasjonen i OCR-systemet.