Horten: Rektor Lisbeth Eek Svensson ved Horten videregående skole har tatt utfordringen.
- Vi skal løfte realfagsundervisningen og utdanne ungdommer slik at de får et bedre grunnlag når de begynner på universitet og høgskoler. Derfor har vi satt i gang et treårig løp under allmenn administrativ og økonomiske fag (det gamle gymnaset) med fordypning i naturvitenskapelige fag. Vi har kalt det nye tilbudet for forskerlinjen, forteller hun.
Linjen setter større krav til den enkelte elev enn det som hittil har vært vanlig. Timetallet øker fra 30 til 35 timer per uke hvor de fem ekstra timene gir ekstra fordypning i fysikk, kjemi og/eller biologi. Og tiltaket har vist seg å være populært. Det er planlagt opprettet en klasse med 30 elever.
- Vi har fått 37 kvalifiserte søkere til forskerlinjen. Det er søkere fra hele Vestfold. Det viser seg at tiltak for de alle flinkeste elevene er populært. De vil ta utfordringen. Skoleverket har nok i for lang tid konsentrert seg om at de svakeste elevene ikke skal falle fra, og glemt å ta hensyn til de flinkeste elevene. Med dette tiltaket snur vi litt på denne trenden, understreker Svensson.
Eget laboratorium
Fagplanen følger stort sett den samme fagplanen som ble lagt for elevene ved Lillestrøm videregående skole. I tillegg til matematikk, fysikk og biologi eller kjemi får elevene innføring i teknologi og vitenskapelige metoder.
Mye av dette gjennomføres med praktiske øvelser i laboratorier eller i et samarbeid med næringslivet og deres forskningsmiljøer i Horten.
- Mye av linjens oppgaver er knyttet til miljøet. Der vil vi bruke den nedlagte pumpestasjonen fra vannverket ved Borrevannet. Her er det innredet laboratorier og undervisningsrom. I tillegg er det installert en stor stjernekikkert i et eget observatorie på taket. Denne vil bli flittig brukt i fysikken, forteller leder for realfagsprosjektet ved skolen, Helge Falkstad .
Hele opplegget er ambisiøst og krever stor innsats fra elevene. Flakstad mener at skolen har et inspirerende miljø siden den har lange tradisjoner.
Opprinnelig var dette Norges første tekniske skole, som i 2004 kan feire 140 år. Nå er riktignok ingeniørdelen flyttet over på Høgskolen i Vestfold, men fortsatt er det en teknisk fagskole ved institusjonen. I tillegg har skolen vanlig utdanning innen yrkesfaglige studieretninger innen mekaniske fag og elektro - IT fag.
- Skolen har et stort pluss ved at det er et høyt og bredt faglig nivå innen typiske teknologifag. Vi har like mange elever ved skolen som går yrkesfaglig studieretning som allmenn. Dette er miljøskapende, mener Svensson.
Likt mellom jenter og gutter
Målgruppen for den nye naturvitenskapelige forskerlinjen er elever som liker naturfag og matematikk (for de som gikk på gamle gymnaset: real eller naturfaglinje), elelver som ønsker å bli lege, tannlege, veterinær, sivilingeniør og elever med sans for å kombinere teori med praksis gjennom laboratorieforsøk.
Til tross for oversøkning har ikke skolen ambisjoner om å utvide klasseantallet fordi de vil ha fire paralleller i tillegg innen allmennfaglige studieretninger.
- Det ser ut som om vi kan klare å opprettholde dette i år også. Det er gledelig, fordi trenden ellers i landet viser en tydelig nedgang i antall elever som ønsker allmennfag i forhold til yrkesfaglige studieretninger. Vi tror det skyldes at skolen alltid har ligget lagt fremme når det gjelder å utvikle nye undervisningsmetoder. Våre elever er vant til langt mer selvstendige arbeidsmetoder, noe som mange tiltrekkes av.
Svensson er overrasket over responsen skolen har fått på en nye linjen. - Vi trodde dette var en linje som ville tiltrekke seg flest gutter. Søknadsmassen viser at jenter og gutter er helt jevnt fordelt. Dermed tror vi at vi skal få til en fordeling på 50 - 50.
