Petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm mener det ikke gjøres nok funn av olje og gass på norsk sokkel. (Bilde: Fredrik Drevon)

– Politikerne som mente vi ikke trengte Lofoten og Vesterålen tok feil

– Den forrige regjeringen satte seg meget høye mål i petroleumsmeldingen, men var ikke i nærheten av å foreslå tiltak for å nå disse målene. Foreløpig opplever vi bare passivitet fra den nye regjeringen, sier petroleumsrådgiver Hans Henrik Ramm til Teknisk Ukeblad.

I går kom det også frem at den blåblå regjeringen ikke kommer til å endre skjerpelsen i oljeskatten som den rødgrønne regjeringen innførte en liten stund før valget. Dette er en skjerpelse Hans Henrik Ramm har vært sterkt i mot.

Barentshavet

Han peker også på at Lofoten og Vesterålen er nødt til å bli åpnet så snart det er politisk mulig - særlig fordi han mener dette henger sammen med utviklingen i Barentshavet.

– De politikerne som trodde at å åpne Barents sørøst var nok, og at vi ikke trengte Lofoten og Vesterålen, tok feil. Det er nå blitt enda viktigere å få en åpningsbeslutning for LoVe så snart det blir politisk mulig. Det kan også gjøre en beslutning om å bygge rørledning fra Barentshavet lettere. Uten en slik ledning vil selskapene ikke lete etter gass.

– Dette gir en risiko for at leteaktiviteten ikke kommer skikkelig i gang i Barents sørøst, og dør ut i resten av Barentshavet, sier han.

Les også: Zidane-gass for 38 milliarder kan bli liggende i bakken

Flere felt, lavere produksjon

Denne uken publiserte Oljedirektoratet sitt ressursregnskap for norsk sokkel. Og ifølge Ramm er det relativt dystert om man ser på tallene.

Dersom man ser på godkjente utbyggingsplaner og produserende felt som er funnet før og etter år 2000, ser man en stor forskjell. Mens 19 av feltene er funnet etter år 2000, er over 70 funnet før årtusenskiftet. Og de utvinnbare ressursene viser at funnene som blir gjort, er mindre og mindre.

Feltene fra før 2000 hadde utvinnbare ressurser på tilnærmet 55 milliarder fat oljeekvivalenter, mens feltene fra etter 2000 hadde ressurser på tilnærmet 1,3 milliarder fat.

I tillegg har produksjonen gått kraftig ned. I dag er det dobbelt så mange felt i produksjon sammenlignet med år 2000, men produksjonen er bare halvparten så stor.

For ordens skyld: Det virkelig store unntaket etter årtusenskiftet – Johan Sverdrup – er ikke med i oversikten, da utbyggingsplan (PUD) ikke er innsendt eller godkjent ennå.

Les også: Her er alle feltene som planlegges på norsk sokkel

– Nedslående utvikling

Hans Henrik Ramm er helt tydelig på at det ikke finnes nok olje og gass i Norge for tiden.

– Ja, vi finner for lite olje og gass. Og særlig gjelder dette gass, sett i lys av det å opprettholde markedsandeler i Europa etter 2020. Det er skuffende at vi ikke klarer å erstatte produksjonen selv etter storfunnet Johan Sverdrup, sier han.

Ramm sier at han tviler på at det kommer et funn som Sverdrup igjen.

– Sverdrup ble funnet i modent område, og var en stor overraskelse. Vi kan ikke regne med flere slike funn i modne områder, sier han.

– Skal vi få fart i funnraten, må vi få mer fart i umodne områder. Det vil si de som dekkes av de nummererte rundene. Her er dessverre utviklingen nedslående. Både selskapenes nominasjoner og tilbudte blokker har hatt en fallende trend siden 20. runde (2008), og særlig i Norskehavet, der nivået nå er nær null. I 23. runde er antall blokker ute på høring så lavt at det ikke blir mulig å unngå et fall også i tildelinger fra 22. runde, både i Norskehavet og Barentshavet, sier rådgiveren.

Les også: Oljebransjen: – Liten forskjell på Nordsjøen og Barentshavet

Ligger langt unna

Dette mener han var uventet, spesielt etter åpningen av Barentshavet sørøst.

– Denne nedgangen var ikke ventet etter åpningen av Barentshavet sørøst, som tvert imot skulle ha økt leteinteressen etter at vi ikke hadde åpnet nye områder siden 1994. Men Barents sørøst ligger langt unna, vil bli krevende, og inneholder etter ODs anslag 80 prosent gass, som ikke kan bygges ut uten ny infrastruktur for transport, sier Ramm.

– Men selv om det er mange nominasjoner og stor interesse der, går dette mer på bekostning av leteinteressen andre steder, og funn og utbygging vil i alle fall ta lang tid, sier han.

– Dette må gjøres

Ramm har for øvrig mange punkter han mener må til for å få fart på sokkelen igjen.

– Det er en rekke andre tiltak som trengs for å få en bedre trend. Reversering av skatteskjerpelsen er opplagt nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det må en ytterligere forbedring av skattesystemet til for å fange opp små prosjekter, herunder økt utvinning, og også krevende prosjekter i umodne områder som krever stor innsats av kunnskap og organisasjon, sier han.

– Et bedre skattesystem er også nødvendig for å øke de store internasjonale selskapenes interesse for norsk sokkel. Det er tydelig at vi trenger dette for utvikling av umodne områder.

Les også:

Så mye olje og gass er det igjen på norsk sokkel

– Bruker dobbelt så lang tid på å bore som for 20 år siden

Da megafunnet på Sverdrup ble gjort, hadde Talisman akkurat byttet bort sin andel