Mange kommuner sliter med eiendomsforvaltning, ofte er den langt fra god. Det er hovedsakelig tre forhold som svikter for kommunene. De sliter med å stille hensiktsmessige bygg til disposisjon for brukerne, de sliter med å bevare verdiene som er investert i byggene og de sliter med å drifte byggene effektivt.
Dårlige bygg
Kortversjonene av det er at norske kommuner har altfor mange dårlige og forfalne bygg. Et ikke ukjent forhold. Nå har 19 kommuner som alle har organisert sitt eierskap i kommunale foretak, KF, gått sammen og sett på hva kommunene gjør galt.
Prosjektet er delvis finansiert gjennom KoBE, kompetanse for bedre eiendomsforvaltning i kommunene, i regi av Statens Bygningstekniske Etat.
Prosjektet har hatt en ramme på halvannen million kroner. Resultatet foreligger nå i en veileder på 123 sider som skal være en hjelp for kommunene til å få orden i eget hus.
Les også: Energieffektivt på Nesodden
Betaler ikke
Et av funnene er at det hjelper ikke å organisere sine eiendommer i et KF hvis ikke øvrige verktøy er på plass. Normalt fungerer KF slik at brukeren i kommunen betaler en husleie som skal være tilstrekkelig til å drifte og vedlikeholde bygget.
– Vi ser en rekke mangler ved hvordan kommunene håndterer sine KF, sier prosjektets leder, Bjørg Totland, daglig leder i Kongsberg Kommunale Eiendom.
– Enkelte eiere har ikke gode leieavtaler, det er ofte usikkerhet om etablering av fond for å sikre midler og i noen kommuner er det motstand mot leieavtaler. I neste omgang fører det til manglende betaling av husleie. Flere melder også om leieavtaler som ikke dekker et forsvarlig vedlikeholdsnivå.
Les også: Flere kommuner har egen energi- og klimaplan
Politisk dragkamp
Prosjektet har avdekket at mange kommuner danner et KF til å håndtere eiendomsmassen som et politisk kompromiss, uten å ha tenkt tilstrekkelig gjennom hva som kreves.
Ni kommuner har opprettet KF, for så å legge dem ned. Tendensen er klar: Høyre og Frp oppretter KF mens Ap legger dem ned. Utvalget har vært i kontakt med lederne i de nedlagte kommunale foretakene.
Samtlige melder om at foretakene ble opprettet men at nødvendige verktøy manglet og at de havnet i en politisk dragkamp.
– Husleieavtaler må være på plass idet man starter, hos oss i Kongsberg tok det åtte år, forteller Totland.
– I Tønsberg brukte vi ti år, skyter Tor Espenes, daglig leder i Tønsberg Kommunale Eiendom.
Les også: Ingen realvekst for kommunene
Rådmannen spiller nøkkelrolle
– Et av funnene våre er at rådmannens rolle ofte er undervurdert. Godt samspill med rådmannen er svært viktig, sier Fredrik Horjen, det eneste helt uavhengige medlemmet i utvalget. Vi ser at foretakene forsøker å gjennomføre forretningsmessig drift, men de får ikke ta steget helt ut.
Det er bred enighet om at mange kommuner har opprettet kommunale foretak uten helt å vite hva de vil og at forberedelsene har vært for dårlige.
Les også: Kommunalbygg etter mønster av Statsbygg
Råd
Rapporten med råd og veiledning kan bestilles via BE, og blir da sendt ut gratis. En kortversjon er at for å lykkes må kommunene forstå at langsiktighet er viktig, det må være godt samspill mellom rådmann og foretak og foretaket må gis nødvendige verktøy.
Videre må kommunene betale, eiendom er ikke gratis, og det bør gis mulighet for fondsavsetning.
Slike midler er beskyttet mot kommunestyret som ikke kan forsyne seg for å bruke midlene til andre formål.
Les også: Etterslepet er på 800 milliarder
