FIRE OMRÅDER: Direktør for næringspolitikk Petter Haas Brubakk i NHO mener handlingsregelen burde ha vært brukt slik den opprinnelig var tenkt. (Bilde: CAMILLA AADLAND)
(Bilde: CAMILLA AADLAND)

Polen bedre enn Norge på energi og miljø

  • nettarkiv

Om undersøkelsen

Sammenligningen av Norge og de elleve andre landene er gjort på grunnlag av 94 indikatorer kategorisert innen følgende 10 sentrale områder: Internasjonal tilpasning, arbeidsmaked og lønnskostnader, utdanning og kompetanse, innovasjon og FoU, transport, IKT-infrastruktur, energi og miljø, økonomisk stabilitet, skatter og avgifter, og byråkrati og forenkling.

Antall plasseringer blant topp tre

1. Danmark

2. Sverige

3. USA

4. Irland

5. Finland

6. Tsjekkia

7. Nederland

8. Norge

9. Polen

10. Tyskland

11. Frankrike

12. Storbritannia

Danmark og Sverige har sterk fremgang målt i antall topplasseringer siden 2005, mens Finland går kraftig tilbake. Storbritannia har færrest rangeringer blant de tre beste.

Kilde: NHOs Konkurranseevnebarometer 2008

NHOs Konkurranseevnebarometer rangerer tolv land på ti politikkområder som er sentrale for bedriftenes konkurransekraft. I årets måling oppnår Norge ingen plasseringer blant de tre beste på noen politikkområder.

På ni av ti områder står Norge stille eller gjør det dårligere enn før. Samtidig er Sverige og Danmark i tet på nesten alle de ti områdene.





Faller fire plasser

Innen energi og miljø gjør Norge det betydelig dårligere enn i 2005, da NHO startet sine målinger. Norge faller fire plasser, og havner som nummer åtte av tolv. Økt avhengighet av importert elektrisitet og økte utslipp av CO2 er de to viktigste årsakene til dette. Aller best her er Polen og Tsjekkia, etterfulgt av Sverige.

– Vi mener Norge burde gjort det mye bedre i denne undersøkelsen enn vi gjør. Vi har sterkere forutsetninger enn andre land, men er likevel middelmådige, sier næringspolitisk direktør Petter Haas Brubakk i NHO.





Bare bedre enn Polen

Aller dårligst gjør Norge det innen området utdanning og kompetanse. Her havner vi som land nummer 11 av 12, foran Polen. Det er også her Norge har det kraftigste fallet i forhold til 2005, da NHO startet sine målinger.

– Det har mye med PISA-undersøkelsen å gjøre, både direkte og indirekte, forklarer rådgiver Kristoffer Eide Hoen, som har utarbeidet rapporten.

Norges resultater i PISA-undersøkelsen var så dårlige at norske næringslivsledere har mistet troen på vårt utdanningssystem. De gir det norske utdanningssystemet og norske universiteter dårligst karakter, sammenlignet med de andre 11 landene som er med i undersøkelsen.

Samtidig er Finland, Danmark og Sverige i en klasse for seg på dette området.





Mer penger til transport og utdanning

Også innen de tre områdene transport, forskning og innovasjon og arbeidsmarked og lønnskostnader gjør Norge det dårlig.

– Andel bedrifter som driver med innovasjon har gått ned. Andel bedrifter som samarbeider om innovasjon har også gått ned, kommenterer Eide Hoen.

NHO mener den såkalte handlingsregelen burde ha vært brukt slik den opprinnelig var tenkt, for å forhindre at Norge kommer så dårlig ut på viktige områder.

Haas Brubakk viser til at Stortinget da handlingsregelen ble lansert i 2001 trakk frem fire områder som var viktige for en velfungerende økonomi: skatte- og avgiftspolitikken, satsing på infrastruktur, utdanning og forskning.

– Vi ser at Norge gjør det dårlig på områder Stortinget har definert at vi bør gjøre det bra på for å være konkurransedyktig, sier Haas Brubakk.