PLS i all industri

  • produksjon

Siden lanseringen på midten av 1970-tallet, er programmerbar logisk styring (PLS) blitt en formidabel suksess innen all industri.

- Millioner av enheter er levert frem til i dag, sier daglig leder Arve Teie i Triple-S AS. Han trekker frem at PLS-ene er svært pålitelige og driftssikre. Levetiden er lang, 15 år eller mer. Det gir lave levetidskostnader.

Styringene har et meget bredt funksjonsspekter og kan benyttes til automatiseringsoppgaver som stykkproduksjon, prosess, aksestyring og motordrifter. Dessuten stilles det ikke store krav på kompetanse internt i en bedrift.

Lett å bruke

- Brukervennlige verktøy gjør det enkelt å bruke PLS-ene for elektrikere og automatikere som har ansvaret for øvrige anleggsinstallasjoner, sier Teie.

- Leverandørene av utstyr og tjenester sitter på kompetanse som bedriftene også kan dra nytte av. De kan standardisere på fabrikat, men de kan gjerne også benytte lokale systemintegratorer eller ingeniørfirmaer.

Når en bedrift vokser, kan endringer gjøres rent programmessig og ikke koblingsmessig som med manuelle eller relébaserte styresystemer. PLS-er har en svært høy grad av modularitet og skalerbarhet og kan inngå i blant annet nettverkssystemer.

Fleksible

- Den gode fleksibiliteten gir mulighet for rask omstilling ved endret produksjon. Dette kreves av dagens produksjonsbedrifter som ikke produserer til lager, men direkte til kunde for levering. For de som driver med kundespesifikk produksjon i småserier er omstillingshastighet et viktig konkurransefortrinn, påpeker Teie.

- Bruk av PLS betyr at man er forberedt på fortsatt optimalisering og effektivisering.

En stor fordel med PLS er at det gir mulighet for datafangst og innsamling av produksjonskritiske data.Det betyr at man på enkel måte kan tenke optimalisering. Teie viser til gode verktøy for produksjonsoptimalisering hvor man kan beregne produksjonseffektivitet og stoppårsaksanalyse.

- Når vi bruker PLS-er, betyr ikke det at vi legger ned arbeidsplasser, men heller trygge dem. Vi vil aldri kunne konkurrere på lønn med for eksempel land som de baltiske stater eller Kina, hevder Arve Teie.