Plogsveis uten jigg

I ethvert plogsystem fra Kverneland sitter noe som heter ankerås.

Biten er vital når det gjelder å holde plogkroppen på plass, i riktig vinkel, uansett de påkjenninger som kommer fra jordet som pløyes.

Biten er høyt påkjent, for moderne pløying gjøres i betraktelig høyere tempo enn våre forfedre maktet. Og stein støter man fortsatt på, ikke minst i vårpløyingen.

13.000 i året

Sveisingen av 13.000 slike ankeråser i året utgjør en sentral del i produksjonen av plogsystemer, ifølge produksjonssjef Svein Helge Pettersen. Kvalitetskravene er nådeløse.

Jobben er vrien og slitsom når den gjøres manuelt, for ankeråsen har litt komplisert geometri. Samtidig er kravene til sveisene og til riktig før- og etterbehandling av arbeidsstykket, helt ufravikelige.

Kverneland ønsket å automatisere jobben fordi den var tung og slitsom og for å holde et noe høyere og konstant kvalitetsnivået . Dessuten antok de at en automatisering kunne øke flyten i produksjonen. Den manuelle sveisingen av ankeråsen ble ofte en flaskehals. Operatørene skulle fristilles fra manuelt arbeid og i stedet bli "robotmekanikere" eller systemoperatører.

Vurderte mange systemer

Pettersen sier at flere automatiseringssystemer ble vurdert. De måtte ha en eller annen slags celle der det hele skulle skje. Transport av råemner og ferdige deler måtte også foregå så glatt og problemfrtti som mulig.

Etter å ha sett på ulike former for jigging og automater, valgte de til slutt valgte Robias system med to sveiseroboter og en håndteringsrobot. Da blir prosessen jiggfri og helt automatisert, idet håndteringsroboten plukker delene fra et lager ved siden av cellen og legger det ferdige arbeidsstykket på plass for videre transport.

En annen fordel er presisjonen: Roboter kan jo repetere innstilt eller innprogrammert nøyaktighet tusenvis av ganger, særlig om de innjustreres underveis. Slitte ledd må tas hensyn til også i roboter.

Ytterligere en fordel er at cellen er totalt fleksibel med hensyn til fremtidige produktendringer. Dessuten kan du kjøre produktvarianter uten annen omstillingstid enn en ørliten programendring.

Kjører fint nå

Anlegget er nå oppe og går. Etter sommerferien har det kjørt tilfredsstillende volum, dvs. rundt 1200 enheter i måneden. Pettersen sier at lønnsomheten virker god; cellen vil være tilbakebetalt på mindre enn tre år.

Noen av operatørene hadde problemer med overgangen fra manuell sveising til jobben med å drifte robotcellen. Disse har i dag annen sysselsetting.

Kverneland Klepp bruker roboter på mange områder: De smir, sliper, håndterer tunge gjenstander og valser. Dessuten har bedriften automatiserte CNC-maskiner.

Alt dette må til skal de klare å drive i høykostland. Selskapet selge sine ploger i over 20 land. De har flest kunder i Tyskland og Frankrike, med Storbritannia, Sverige og Danmark på de neste plassene. Omsetningen var 550 millioner kroner i 2003, antall ansatte er 520.