Plastposer og søppelforbrenning.

  • forum

MILJØ: Jeg viser til NRK Dagsrevyens innslag i uke 36 om SFTs holdning til plastposer, og artikkel i Teknisk Ukeblad nr. 2908 om samme sak.

Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet hadde SFT og Norconsult vurdert nytte og ulemper av forskjellige typer plastposer i husholdninger og søppelhåndtering, og konkludert med at dagens plastposer i et miljøvernperspektiv kom bedre ut enn papirposer. Ikke uventet var en miljøvernorganisasjon sterkt imot konklusjonen, men det kom ikke frem om dette var etter egne studier, eller bare på prinsipielt grunnlag. Det er nå besluttet at søppel og restavfall, som tidligere ofte ble deponert på fyllinger med store miljøproblemer, skal forbrennes og energien benyttes til oppvarming av boliger, andre større bygg og industri. Detaljene i SFTs studie er ikke kjent, og det kom ikke frem i innslaget om også effekten av plastinnholdet i forbrenningsprosessen var vurdert.

Teknisk Ukeblad hadde for noen år siden en interessant artikkel fra Tyskland, hvor effekt av varierende plastinnhold i avfallsforbrenning var studert. Tysk miljøvernbevegelse var da sterkt imot at plast ble forbrent med søppel, med referanse til ressursforbruk og dioksinfare ved dårlig forbrenning, spesielt av PVC. Ifølge artikkelen i TU var det imidlertid stor fordel med plast i forbrenningen, da dette ga vesentlig høyere forbrenningstemperatur og dermed renere avgass og redusert risiko for dioksin.

Salt fra matavfall i forbrenningen ble vurdert som større fare for dioksinproduksjon i forbrenningen enn mindre bidrag fra PVC. Saltinnhold i avfallet blir vel ikke noe problem i Norge fremover hvis det blir gjennomført full utsortering av matavfall.

En vesentlig fordel med plast i forbrenningen var at behovet for tilleggsfyring av olje eller gass for å sikre ren forbrenning og høy varmeverdi på avgass for bruk i prosess og oppvarming ble redusert eller falt bort. Det ble videre påpekt at resirkulert plast, som ofte var en blanding av mange kvaliteter, med forurensning og trykkfarge etc., hadde lav kommersiell verdi, mens innspart olje og gass kunne benyttes til ny høykvalitet plast til varierende formål.

Det er en selvfølge at plastposer bør gjenbrukes i størst mulig grad, og at høykvalitet plastavfall resirkuleres, men man må også se på plastavfall som en høyverdig energiressurs ved avfallsforbrenning.

Jeg foreslår derfor at Tekna tar initiativ til at SFTs studie utvides til fordomsfritt også å se på effekt av forbrenning av plastposer, jordbruksplast og annet plastavfall i avfallsforbrenningen. Studien bør også omfatte erfaringer fra andre land som har benyttet avfallsforbrenning til varmegjenvinning til oppvarming i prosessindustri, større bygg og boliger på kommersiell basis, og danne grunnlag for artikkel i TU.





Odd Usterud