UTEN NOx: Det nye gasskraftverket på Kårstø får Europas første NOx-renseanlegg. (Bilde: Naturkraft)
KÅRSTØ: I nederste venstre bildekant ligger tomten gasskraftverket skal bygges på. (Bilde: STATOIL)
GASSTERMINALENE i Norge har et behov for å slippe ut 1,3 millioner tonn CO2, men får ikke tildelt kvoter for mer enn 400 000 tonn. Her er Statoils Kårstø gassterminal. (Bilde: STATOIL)
NYE UTFORDRINGER: Arne Liverud er en av landets mest erfarne prosjektledere. - Jeg sa ja til oppgaven fordi byggingen av gasskraftverket er teknologisk krevende på grunn av beliggenheten, sier han. (Bilde: Anders J. Steensen)
ARNE LIVERUDAdministrerende direktør Naturkraft ASAlder 60Bosted DrammenUtdanning sivilingeniør maskin Harriot Watts 1972.I Hydro siden 1975fra 2005 i Naturkraft (Bilde: Anders J. Steensen)

Plassering av gasskraftverk fordyrer

  • energi

Stor interesse

Da fristen for å søke jobb i driftsorganisasjonen til Naturkraft på Kårstø nylig gikk ut, var det over 400 kvalifiserte søkere på de 23 stillingene som var utlyst. – Jeg registerer at mange ønsker seg tilbake til en landbasert jobb. Vi er særdeles fornøyd med den søkermassen vi har. Det blir ingen enkel jobb å plukke ut de mest kavilifiserte søkerne fra denne bunken, forteller Arne Liverud.

Sikkerhetsopplæringen av personellet som skal bygge ut gasskraftverket på Kårstø fordyrer prosjektet.

På topp kommer flere enn 500 personer til å være involvert i utbyggingen som foregår vegg i vegg med eksportgasskompressorene for Europipe II rørledningen og gassbehandlingsanlegget for Åsgard.

Sikkerhet først

Hver eneste person som skal arbeide med eller på anlegget, må gjennom Statoils sikkerhetsopplæring. I tillegg må de passere gjennom de sikkerhetsforanstaltningene som er rundt gassbehandlingsanlegget.

- Arbeidet må stoppe dersom det går en gassalarm på Kårstø. Alt dette bidrar til å øke kostnadene, sier administrerende direktør Arne Liverud i Naturkraft.

Han skulle ønske at tomta lå 200 meter lenger øst, utenfor sikkerhetsgjerdet til Gassco og Statoil.

Hittil har anleggene på Kårstø unngått uhell og større driftsstans. Det er et anlegg som ligger sentralt i den norske gassmaskinen. Utenforliggende hendelser i Nordsjøen kan påvirke driftsregulariteten, og dermed også driftstiden for kraftverket.





Stort maskineri

Den erfarne prosjektmannen understreker at utfordringene ved å bygge et kraftverk er ganske forskjellig fra de gassturbinene som er i Kårstøanlegget.

En stasjonnær gassturbin på 420 MW er et stort stykke roterende maskineri. Generatoren er stor, og et omfattende høyspentanlegg skal plasseres inne på området.

Hele prosjektet er basert på en nøkkel-i-døra leveranse.

– Kontrakten er vaskeligere å styre enn de tradisjonelle utbyggingskontraktene vi kjenner fra offshore. Siemens som skal levere kraftverket har utført en rekke studier, mener å ha kontroll. Men vi vet jo ikke hvilke overraskelser vi kan få underveis pågrunn av beliggenheten.





Riktig beslutning

Arne Liverud begynte i Naturkraft i fjor høst, etter å ha vært en årrekke i Hydro. Der ledet han flere store utbyggingsprosjekter både for Hydro og for samarbeidspartnere i inn- og utland, blant annet oljefeltet Terra Nova i Canada.

Basert på disse erfaringene utarbeidet han en prosjektestimeringsmal, som i dag er i vidstrakt bruk i Hydro i forbindelse med investeringer.

– Det er alltid flere årsaker til at investeringer foretas. Det kan være rene økonomiske hensyn, det kan være stragisk viktige teknologisteg eller det kan gi konkurransefortrinn. Beliggenhet er viktig. Dette er elementer som lå til grunn da beslutningen om å bygge Kårstø ble fattet. Jeg mener bestemt at da eierne besluttet å bygge gasskraftverket, var dette en riktig avgjørelse, Energiprisene stiger sammen med etterspørselen på elektrisk kraft. Denne situasjonen vil vedvare.





Liten risiko for Naturkraft

Naturkraft er ikke ansvarlig for kjøp av gass til kraftverket, det er overlatt til Hydro.

Salget av kraften er overlatt til den andre eieren, Statkraft.

Naturkraft får betalt via en tariff på produsert kraft. Denne løsningen reduserer risikoen for Naturkraft, så lenge de klarer å holde gode oppetider i anlegget.

Nå har Naturkraft den fordelen at det er mangel på overføringskapasitet til Haugalandet og videre til Karmøy, samtidig som de kraftverkene som normalt leverer kraft til området er tilknyttet stamnettet, hvor det er stor etterspørsel etter kraft.

Det nye kraftverket vil sikre blant annet Hydro Aluminium ekstra kraft dersom virksomheten skulle ha slike behov i fremtiden.





Uten renseanlegg

Byggingen av kraftverket er under politisk press på grunn av CO 2 og klimagassproblematikken. På grunn av de norske forpliktelsene i Kyotoprotokollen blir det installert et NOx-renseanlegg i kraftverket.

– Vi bygger Europas reneste gasskraftverk. Dette er langt fra de «pølsekokere» som miljøorganisasjonene ynder å kalle gasskraftverkene. Dette er tvert i mot front end teknologi som gør dettet til det mest moderne gasskraftanlegget som finnes når det kommer i drift, sier Liverud.

Han tar diskusjonene rundt CO 2-renseanlegget med stor ro. – Vi har fått konsesjon uten rensing og forholder oss til det. At politiske myndigheter og miljøorganisasjoner tror at det allerede finnes tilgjengelige teknologier, er helt feil. Det tar tid å utvikle renseteknologier som er driftsteknisk stabile og med riktige garantier.

– Når regjeringen lover å bidra til å dekke omkostningene ved å rense CO 2, vet vi ikke hva det vil innbærer. Vi for vår del ser at et renseanlegg må komme i forbindelse med at det etableres en verdikjede for CO 2-håndtering, hvis ikke, er renseanlegg bortkastet og meget kostbart, sier Liverud.