Det var for fjorten dager siden at forskerne gjennomførte eksperimenter med radaren og fikk et vellykket gjennombrudd. – Vi har lenge visst at disse skyene eksisterer, men har aldri vært i stand til å danne oss et bilde av dem, sier forskningsjef Herb Carlson til Svalbardposten.
Vanligvis foretar radaren langsomme forflytninger til faste posisjoner, men nå har den gjort kontinuerlige tominutterssveip over himmelrommet. – Med denne metoden kan vi finne størrelse, hastighet og retning på plasmaskyene, sier Carlson.
Plasmaskyene kan være skyld i alvorlige forstyrrelser på satellittene som kretser i polare baner, det vil si at de passerer polpunktene. Oppdagelsen kan få stor betydning for satellittbasert telekommunikasjon og navigering, for å nevne noe.
