Plasmafenomener i nordlyssonen

Doktoravhandling har tittelen Lower Hybrid Cavities and Other Plasma Phenomena in the Subauroral Region (Nedre hybridkaviteter og andre plasmafenomener på ekvatorsiden av nordlyssonen). Dr. disputasen fant sted ved Institutet för rymdfysik i Kiruna.

Doktoravhandlingen diskuterer data fra to svenske satellitter, Freja og Astrid-2. Disse satellittene gikk i polare baner rundt jorda i en høyde på respektive 1700 km og 1000 km. Dette er i den øvre ionosfæren og miljøet der er plasma. Studiene er avgrenset til området på ekvator-siden av nordlys-sonen.

Denne delen av rommet forventes å være mindre dynamisk enn det området der nordlyset normalt er synlig (nordlys-sonen). Allikevel oppstår det en rekke spennende fenomen også der.

Dataene viser lokale fortynninger i plasmatettheten, såkalte kaviteter. Både småskala (~50 m) og storskala kaviteter (~1000 km) er observert. Det finnes mange fysiske prosesser som kan tømme plasmaet lokalt og dermed danne kaviteter. Noen eksempler på slike prosesser er bølge-partikkel vekselvirkning, elektriske felt og plasma transport.

Avhandlingen behandler flere ulike typer kaviteter og mulige forklaringer til hvorfor disse oppstår. Lokale opphopninger av plasma kan også forekomme. Eksempel på slike fenomen og en mulig forklaring på disse, er også diskutert.

Både Freja og Astrid-2 var relativt billige satellitter. De har allikevel gitt mange interessante data og hjulpet oss til en litt større forståelse for vårt nære verdensrom og noen av de prosessene som påvirker miljøet der.

Det blir stadig viktigere å forstå vårt nære verdensrom siden det i økende grad benyttes til menneskelig aktivitet ved for eksempel kommersielle satellitter og rom-reiser.

I mai 2001 vil Solveig starte i sin nye jobb i Kongsberg Defence and Aerospace, Avdeling for Undervannssystemer på Billingstad i Asker.