MOT SLUTTEN: Dersom Statoil bestemmer seg for å gjøre om Statfjord-feltet til et gassfelt, vil Statfjord A plattformen stenges ned mens en plattform D kommer til. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Planlegger Statfjord D

Statoil vurderer å bygge enda en plattform på Statfjord-feltet. Det bekrefter områdesjef Olav Heigre i Statoil. Avklaring ventes i løpet av året.

Heigre leder den gruppen som skal se på en samordning av aktivitetene på Tampen-området etter at Statoil overtok operatøransvaret for alle feltene på Tampen ved årsskifte.

Denne gruppen får navnet Tampen 2020. Heigre understreker at dette er et av fem mulige scenarioer for området som omfatter feltene Statfjord, Gullfaks, Snorre, Visund og Vigdis.

- Skal vi få til det vi ønsker må 12 lisenser og åtte oljeselskaper bli enige. Vi legger frem en rapport om videre planer for Tampen i juni. Deretter vi vi kunne arbeide frem en felles innstilling om utviklingen på Tampen.

Mest spenning knyttes til utviklingen på Statfjord-feltet. Dette er det eldste feltet på området. Siden produksjonsstart i 1979 har operatørene Mobil og senere Statoil produsert rundt 3,3 milliarder fat olje for til sammen rundt 700 milliarder kroner fra de tre plattformene og satellittene rundt.

- En studie vi har gjort viser at det er langt flere hydrokarboner å hente fra reservoarene ved å foreta en trykkreduksjon slik at vi kan produsere gass, fremfor olje med assosiert gass. Da vil feltet kunne drives frem til etter 2020, sier Heigre.

Oljesekretær i LO-Industri, Frode Alfheim er positiv til ideen om å bygge en ny plattform på Statfjord. - Det vil være meget positivt for verkstedsindustrien. Vi får håpe at Statoil denne gang henvender seg til norsk industri dersom et slikt scenario skulle bli aktuelt. Et slikt prosjekt må komme norske arbeidsplasser til gode.

For mye vann

Opprinnelige planer for Statfjord er å drive haleproduksjon på feltet frem til 2010 for å tyne de siste dråpene olje ut av reservoaret. Men etterhvert produsere plattformen store mengder vann som må behandles og pumpes ned igjen i reservoaret.

Daglig produseres rundt 130.000 fat olje og hele 800.000 fat med vann som krever store mengder energi for å pumpes tilbake til reservoaret, delvis for å bli kvitt vannet, men også for å opprettholde trykket i reservoaret for å få ut olje og assosiert gass. I tillegg sendes også store mengder gass ned i reservoaret for trykkstøtte.

Derfor er et scenario om å bygge en ny prosessplattform for gass interessant. Da vil energiforbruket og skadelige utslipp til havet på feltet reduseres.

Statoil kan stenge ned en produksjonsplattform, fortrinnsvis Statfjord A. Samtidig som trykkfallet i reservoaret automatisk vil produsere store mengder gass som kan produseres og selges.

- Vi undersøker mulighetene for å legge frem en ekstra rørledning til Statfjord. Dagens rørledningskapasitet, Statpipe og til Northern Leg Gas Pipe, NLGP på britisk sektor er for små i forhold til de mengdene gass det er mulig å produsere fra reservoarene, sier Heigre.

Et annet alternativ som også vurderes er å injisere n gass som ikke blader seg med olje og naturgass. Dette kan være CO 2. Statoil har foretatt simulering i reservoarmodellen som viser at en slik injeksjon kan gi betydelig utbytte i form av mer olje og gass.

Må bygge nytt

Det vil ikke være mulig å konvertere de gamle Statfjord-plattformene til gassproduksjon. Prosessanleggene som må bygges helt om, er integrert i selve dekket. Å fjerne gamle separatorer, samtidig om det må bygges helt nye gassbehandlingstog er ikke aktuelt.

Å bygge en nye gassbehandlingsplattform, vil derfor være det eneste reelle alternative dersom alle partnere i Statfjord feltene kan bli enige om å konvertere feltet fra et oljefelt til et gassfelt.

Statoils scenario innebærer fortsatt en olje produksjon, men kun i fra to plattformer. Statfjord B eller C vil kunne ta over oljeproduksjonen fra Snorre, et felt som i dag produserer oljen på Statfjord A.

I Statoil planer inngår bruk av undervannsproduksjon. Det er ikke mulig å få større mengder med væske igjennom dagens plattformer. Skal mer olje produseres må prosessne skje på havbunnen.

- Skal vi utnytte de forekomstene av olje og gass som ligger i området må vi inn med havbunnsseparasjon eller andre tilsvarende løsninger. Å videreutvikle Tampen området blir en av de mest spennene teknologiske utfordringen vi har hatt på sokkelen hittil. Det er fortsatt store mengder hydrokarboner i reservoarene som kan tas ut til det beste for for alle. Hvilken løsning vi endelig velger er ikke klart. Mye vil avklares i løpet av året, sier Heigre.

Alfheim sier at utviklingen på Tampen følges med argusøyne.

- Hva som kommer til å gjøres spiller en svært stor rolle for de ansatte på sokkelen. Tankene om å samordne aktivitetene på norsk og britisk side av sokkelen for Tampen-området er vi i utgangspunktet svært skeptiske til, understreker Alfheim.