MODULØY: Den flytende øya skal forankres på dypvann.EU-prosjektet vil utrede mulighet for øyer til næring og boliger. Øya skal være selvforsynt med energi. NIVA deltar fra Norge. (Bilde: EU)

Planlegger flytende øy

  • Klima

TROPOS:

Forskningsprosjekt innen EUs 7. rammeprogram, EU FP7. Budsjett: 6 millioner Euro. Tropos inngår i "The Ocean of Tomorrow"

  • Varighet: Tre år.
  • Arbeidsgrupper: Syv
  • Deltakere: 17

Målene for TROPOS:

  1. Finne den beste lokalisering av modulbasert plattformøyer
  2. Utforske relasjoner og integrasjon av en rekke sektorer, inklusive energi, akvakultur, fiskerier og maritim transport
  3. Utvikle en innovativ design for offshore flerfunksjonsplattform som integrere aktivitetene i pkt. 2
  4. Studerer logistikk, sikkerhet, installasjon, drift og vedlikeholdskrav
  5. Studerer økonomisk gjennomføringsevne og levedyktighet
  6. Studere mulige miljøkonsekvenser og påvirkninger
  7. Konfigurere plattformen for Middelhavet, subtropisk og tropisk klima
  • Prototyp planlegges utenfor Kanariøyene.
  • Prosjektet ledes av Plocan instituttet, Spania.
  • Niva eneste norske partner. Involverer også Runde miljøsenter og andre underleverandører.

Deltakere

  1. Oceanic Platform of the Canary Islands, Spania (Koordinator)
  2. University of Edinburgh, UK
  3. University of Bremen-MARUM, Tyskland
  4. Wave Energy Centre, Portugal
  5. Universidad Politécnica de Madrid, Spania
  6. Fraunhofer Institute-IWES, Tyskland
  7. Toulon Var Technologies, Frankrike
  8. Norsk Institutt for Vannforskning, Norge
  9. Danmarks Tekniske Universitet, Danmark
  10. Instalaciones Inabensa S.A., Spania
  11. Phytolutions GmbH, Tyskland
  12. Hellenic Centre for Marine Research, Hellas
  13. National Sun Yat Sen University–Taiwan
  14. Advance Intelligent Development S.L., Spania
  15. Det Norske Veritas, UK
  16. École Centrale de Nantes, Frankrike
  17. EnerOcean S.L., Spania


Norsk institutt for vannforskning (Niva) er eneste norske deltaker i EU-prosjektet som formelt starter opp til høsten.

Første målet er å designe en mindre øy utenfor Kanariøyene om noen år for å teste ut ulike konsepter. Deretter kan det bli en fullskala-øy. Tidsplanen er ikke klar.

Dypvannsforankring

Deler av Europa, spesielt i yttersonene, sliter med å finne egnet plass til industri og næring. Det samme gjelder tett befolkete land i østen.

Presset på strandsonene er enorme i enkelte områder og truer både miljø og biodiversitet. Flytende øyer kan bli et miljømessig gunstig alternativ.

Prosjektet TROPOS har fått 6 millioner Euro til å utrede konseptet med en flytende øy som skal forankres på dypvann. Niva får ca. fire millioner kroner, men vil søke midler også fra norske kilder.

Runde

ØYBYGGER: Lars G. Golmen i Niva leder insituttets arbeid med TROPOS-prosjektet. Niva
På et kontor i Runde miljøsenter på Sunnmøre sitter seniorforsker og oseanograf Lars G. Golmen i Niva og styrer instituttets engasjement. Han er svært entusiastisk.

– Dette er ikke nye tanker. Vi har mye å bygge på av ideer og skisser fra tidligere. Men moderne teknologi og nye behov gjør dette gjennomførbart, sier han til Teknisk Ukeblad.

Maritim fokus

Norsk ekspertise trekkes inn på både havbruk, miljø og energi gjennom Niva, som også håper å få med seg norsk maritimt miljø og gjerne oljeindustriens kunnskap om plattformer.

Øya skal være modulbasert og selvforsynt med energi og ferskvann. Det skal være plass til ulik næringsaktivitet, fra skipshavn med omlasting, til prosessindustri, fiskeoppdrett eller annen type havbruk. I tillegg kommer selvsagt boliger.

Øy for øyer

– I deler av Europa er det mangel på tilgang til areal egent for næringsvirksomhet. Øya er ment å bøte på det. I andre verdensdeler, som Asia, kan det være aktuelt for å møte problem med boligarealer, sier Golmen.

Områdene EU først og fremst har i tankene, er OMR, Outer-Most Regions. Det vil si Kanariøyene, Azorene, Guadeloupe, Guiana, Madeira, Martinique og Reunion.

Ulike kompetanse

Prosjektet TROPOS har 17 deltakere, eller partnere, alle med ulike spisskompetanse. De kommer fra ni ulike land.

Niva ble kontaktet av i fjor sommer av det spanske instituttet som koordinerer prosjektet. Spanjolene ønsket å ha med Niva.

I søknaden la Niva vekt på dypvannskonseptet med neste generasjon havbruk samt utnyttelse av havet til å genererer energi, både termisk og med bølger.

Energi fra vann og vind

– EU likte konseptet vårt og vil ha med vår havbrukskunnskap med modellerings- og simuleringsverktøy. Vi vil se på energigenerering med en Open Cycle Otec-løsning som også produserer ferskvann til øyas beboere og industri. Vi skal også vurdere miljøøkonomiske aspekter, sier Golmen.

Otec (Ocean thermal energy conversion) utnytter temperaturforskjellen mellom kaldt dypvann og varmt overflatevann. Et lukket system vil generere mest energi, mens et åpent system også vil få ut ferskvann.

Otec er prøvd ut flere steder i verden, men i relativt små anlegg, opp til 1 MW.

VARMEPUMPE: Ocean thermal energy conversion (OTEC) er som en varmepumpe i vann. Krever stor forskjell på vanntemperatur for å oppnå god virkning.
VARMEPUMPE: Ocean thermal energy conversion (OTEC) er som en varmepumpe i vann. Krever stor forskjell på vanntemperatur for å oppnå god virkning. Wiki commons

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.