OVERVANN: Stadig større arealer bygges ned eller legges under asfalt og betong. Det gir større avrenning og økende flomskader (Bilde: Leif Haaland)

Planlegger flom

  • nyheter_bygg

Overvann har tradisjonelt blitt sett på som et problem.

- Det er riktigere å se på vannet som en ressurs og et positivt element i nærmiljøet enn en ulempe, sier professor Oddvar Lindholm, Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø og biovitenskap.

Han er hovedansvarlig for de faglige bidrag til en veiledning om flom og overvannhåndtering i urbane områder som snart blir utgitt av NORVAR. Arbeidet med veiledningen ledes av Erik Bøhleng i NORVAR.

Flomveier endret

Llindholm sier det er mange årsaker til at flomskadene har økt de siste årene. Vannets naturlige flomveier er endret.

Vi har fått flere tette overflater i form av bebyggelse eller asfalterte områder. Dessuten forfaller deler av infrastrukturen eller den holder ikke tritt med økende belastning.

Belastningen kommer dels fra nye utbygginger, fortetting og utilstrekkelig vedlikehold.

Naturlige grøfter og bekkefar er lagt i rør og myrområder og dammer er drenert. Han viser også til klimaendringene. De har gitt mer nedbør, ikke minst mer intens nedbør. Det er en viktig grunn til at flomskadene har økt.

Forurensning

Det er ikke alltid ønskelig å sende overvann direkte ut i følsomme vannforekomster. Grunnen er at overvann fra sterkt trafikkerte områder og belastede bystrøk kan inneholde en del miljøgifter. Slikt vann bør behandles i spesielle anlegg.

Det er også en utfordring å forhindre at overvann blir forurenset i utgangspunktet.

Andre problemer som kan oppstå er økte utslipp av avløpsvann fra overbelastede fellessystemer som går i overløp. Det behøver ikke å koste store summer i form av kostbare ledningsnett å få bedre kontroll med dette og andre flomskader.

Løsningen er å optimalisere bruken av lokale og åpne overvannsløsninger. Den nye veiledningen vil gi tekniske råd til overvannshåndteringen og den viser hvordan kommunene kan bringe inn overvann på alle nivå i arealplanleggingen.

Trinnvise krav

For å lykkes i arbeidet med en bedre overvannshåndtering er det viktig å få fastsatt i kommuneplanene generelle krav til hvordan kommunen skal håndtere overvannet. Professor Lindholm mener at kommunene må fastsette visse viktige prinsipper som generelle krav.

Den nye veiledningen vil fremheve at kommunene bør tenke på nedbørfeltvis planlegging som omfatter både overvannshåndtering og flom i elver og bekker.

De må se på åpne løsninger som hovedprinsipp fremfor lukkede systemer. De kan også fastsette nye prinsipper for ny utbygging. Det kan være en tredelt løsning med primært infiltrasjon av moderate regnvær, sekundært kan det være fordrøyning og forsinking av overvann fra større regnvær - og for det tredje må kommunene se på flomveier for de helt store avrenningene.

Ansvar plasseres

Nå er det ledningseier som får objektivt ansvar for skader som måtte oppstå. Det er nedfelt i forurensningsloven. Så selv om kommunen har fulgt god ingeniørpraksis og egentlig er uten skyld, så kan kommunen likevel bli erstatningspliktig dersom avløpssystemet blir overbelastet.

Det vil ikke skje ved hendelser som er utenfor ledningseiers kontroll, eksempelvis en kombinasjon av nærmest uforutsigbare hendelser. Men høy vannstand på frossen mark er forutsigbart ved sterk nedbør.

Poenget blir å finne den rette balansen mellom skadeerstatninger kommunen må betale - og kostnadene ved å dimensjonere tiltakene for et gitt gjentaksintervall. Kanskje nærmere 100 års hendelser enn 50 års?

Både Oddvar Lindholm og Erik Bøhleng mener veiledningen blir et viktig verktøy for kommunene. Den har lenge vært savnet av NORVARs medlemmer.