NOK: Enda et falskt Nokia-produkt. Tollerne pakker ut kartong på kartong med ulovlige piratkopier IT- og mobilprodukter. (Bilde: Mona Sprenger)
SOKKELESTEN: Kopistene lsiter seg inn i landet med vesker og bager fulle av flakse merkevarer. Her har Tove Gullaksen, førstetollinspektør ved Tollregion Oslo og Akerhus med en bag sokker. (Bilde: Mona Sprenger)
Viagra-esker - tilsynelatende Pfizer. Men, det er falske russiske esker. (Bilde: Mona Sprenger)
NIKE eller ikke NIKE? Ikke lett å se for en vanlig forbruker.
Blekkpatroner for HP-skrivere. Ekte eller uekte? Fortjenesten er stor for piratene. (Bilde: Mona Sprenger)
Etterforsker John Chr. Grøttum i Aktor.
Foto av Gerhard Runshaug, adm. dir. i RoboMOp International (Bilde: RoboMop)

Piratkopier flommer inn i landet

  • datatele

Tove Gullaksen, førstetollinspektør ved Tollregion Oslo og Akerhus, åpner en kasse som er fylt med falske Nokia-produkter.

– Her har vi en pall med mobilladere, sier hun.

Formidabel økning

I det gamle steinpakkhuset, en bygning som eies av Tollregion Oslo og Akershus i hjertet av hovedstaden, oppbevares alle varene som ikke har passert tollen. Her lagres tusenvis av liter med sprit, øl, vin og tobakk side om side med falske merkevarer. Her finner du alt fra tekniske duppedingser til Boss dresser og falskt vaskemiddel.

– I fjor hadde vi totalt 73 beslag, mens vi år allerede har hatt hele 283 beslag. Vi ser at stadig flere handler piratkopier over internett, sier rådgiver ved Tollregion Oslo og Akershus, Per Olav Sønju, som omtaler økningen som formidabel. I 2001 hadde de bare seks saker.



Må la piratkopier passere

I dag kan norske tollmyndigheter bare stoppe piratprodukter dersom de først har blitt pålagt det gjennom en rettslig kjennelse om midlertidig forføyning. Selv om varer åpenbart er falske, må tollerne ofte la dem passere fordi forføyningen mangler. Det norske tollvesenet har nå om lag 20 kjente merkevarer under observasjon.

– Så lenge varene har rett verdi ved innføring, og moms og avgifter blir betalt, kan vi ikke stoppe varene. Det står aldri at det er Louis Vuitton-vesker på forsendelsene. Det står bare vesker, forteller Tove Gullaksen, som har mistet all tro på at der er ekte Louis Vuitton-vesker hun ser i gatebildet.



Økt med 1000 prosent

Men vi snakker ikke bare om falske Louis Vuitton-vesker og Rolex-klokker. Piratene går løs på alle bransjer – fra IT-produkter til medisiner, mat- og drikkevarer samt teknisk oppfinnelser. Alt som har et marked kopieres i stadig større omfang. Tall fra EU viser at piratkopieringen siden 2003 har økt med 12 prosent, og siden 1998 med ufattelige 1000 prosent. OECD anslår at markedet for piratkopier utgjør fem-sju prosent av verdenshandelen.

– Det er lite som tyder på at tallene for Norge er noe bedre, sier Terje Rabben i Toll- og avgiftsdirektoratet.



Liten straff

I motsetning til norske myndigheter, har EU satt problemstillingen høyt på dagsordenen. I 2004 skjerpet EU retningslinjene som omhandler lovverket rundt import og salg av falske merkevarer. I dag ligger bøtene på mellom 100 000 og 300 000 euro. De alvorligste tilfellene kan også straffes med inntil fire år i fengsel. I Norge får man maksimalt tre måneders fengsel og en bot for brudd på merkevareloven. Det reises sjelden straffesak.



Et transittland

– Det fører til at Norge fungerer som et transittland for piratprodukter, sier privatetterforsker John Grøttum. Den tidligere Kripos-etterforskeren kjenner mange av piratvareimportørens innførselsveier. Helt siden han forlot politiet for snart ti år siden har han drevet etterforskningsfirmaet Aktor AS – et firma som blant annet har spesialisert seg på å avsløre piratkopister.

– Jeg har selv fulgt etter en trailer med piratkopierte tekstiler fra Oslo Lufthavn og inn i Sverige.Traileren kjørte ubemerket over på grønn sone. Jeg ville bevise at Norge er et transittland til resten av Europa, forteller Grøttum. Salg av slike produkter foregår gjerne under navnet opphørssalg, lagersalg, konkurssalg og varemerkesalg.

– De annonserer gjerne i lokalavisene eller deler ut flygeblad. Det får meg til å reagere. Jeg reiser ofte rundt for å kontrollere varene for mine oppdragsgivere.



Big business

Ut av et skap henter Grøttum en plastpose. Her har han blekkpatroner til skrivere. En ekte og en piratkopi. Like som to dråper vann.

– En liter skriverblekk koster det samme som to hundre flasker rødvin. Blekket koster det hvite ut av øyet, så dette er det store penger i. Det er ikke rart at det blir kopiert, sier privatetterforskeren. Tollregion Oslo og Akershus har derimot ikke beslaglagt en eneste blekkpatron i år. Ingen har så langt begjært en midlertidig forføyning.

– Ofte finner vi samme forfalskede produkt i flere land. Det er med andre ord et nettverk her, det dreier seg om organisert kriminalitet.



– Mer lønnsomt enn dop

Det er advokat i NHO, Anna E. Nordbø helt enig i: – Det er mer lønnsomt enn dop, mindre risikofylt og litt edlere. Det er ikke bare Gucci som taper penger. Flere internasjonale rapporter viser at piratvirksomhet bidrar til å finansiere alvorlig og organisert kriminell virksomhet, også terrorvirksomhet.

NHO er en av flere aktører som har etterlyst et initiativ fra regjeringen for å få kontroll over dette problemet.

– Toll- og påtalemyndighetene må i langt større grad forfølge piratkopistene. Da må de gis de nødvendige kontrollfullmakter, sier Nordbø. Hun mener at myndighetenes likegyldighet med piratprodukter har skapt store muligheter for kriminelle miljøer i Norge.

– Næringslivet frarøves inntekter. Myndighetene går glipp av store skatteinntekter. Forbrukerne utsettes for dårlige og i verste fall helseskadelige produkter.





– Jakter på pirater

I fire år har Gerhard Runshaug jaktet på pirater som selger kopier av UFO-støvsugeren RoboMop på kinesiske messer.

– Piratmarkedet har de siste årene eksplodert. Internett har gjort omsetningen mye enklere, og en stor del av alt som produseres i Kina er piratkopier, sier Gerhard Runshaug, adm. direktør i RoboMop International AS.



Skummer fløten av suksessen

I 2000 vant sivilingeniør Torbjørn Aasen gründerkonkurransen Venture Cup, med produktet RoboMop: En automatisk, ufo-lignende tørrmopp som fyker rundt på gulvet og samler opp støv og rusk. Med denne oppfinnelsen hadde Aasen lagt et gullegg. Han ga Bergensselskapet DNAH Group oppdraget med å kommersialisere produktet. Der har de ikke ligget på latsiden. I dag fyker det små ufo-lignende støvsugere rundt på gulv i hus og leiligheter over hele verden. Men slett ikke bare RoboMop International AS skummer fløten av suksessen.

–Siden 2003 har RoboMop omsatt varer til forbruker til en verdi av rundt 250 millioner kroner, men vi regner med at omsetningen av piratkopiene har vært større, sier Runshaug.



Kopier overalt

Den første tsjekkiske kopien av RoboMop dukket opp i Tyskland alt i 2002, siden har det gått slag i slag.

– Vi kom på kinesiske messer, der føk det kopier av vår Robomop rundt overalt. 10–15 stands kunne tilby det samme produktet som oss. Ja, enkelte bare stilte ut produktet vårt og utga seg for å være rettighetshaver. Når de får inn nok bestillinger, setter de i gang produksjonen. Det tar ikke lang tid.



Farlig jakt?

Først kontaktet Runshaug advokater, og de advarte ham mot å forfølge piratene selv.

– De mente at jeg utsatte meg selv for unødvendig fare, men for et lite firma blir det raskt veldig kostbart å bruke advokater. En enkelt sak i Sverige kostet oss 75 000 kroner i advokatutgifter. Derfor har jeg selv i stedet løpt rundt på messene og jaktet på piratene, forteller Runshaug, som har fått registrert mellom 80 og 90 pirater på messekontorene.

– Det er vanskelig å finne ut hvem som leverer til hvem. De ulike agentene vil ikke oppgi produsentene, og jeg har fått hint om at jeg må passe meg. Alt i alt har jeg kommet på sporet av tre til fire produsenter.



Mistet kunder

Denne jakten har kostet RoboMop International AS både tid og penger. Samlet sett regner Runshaug med å ha brukt nesten 800 000 kroner bare på advokatutgifter.

– I perioder har jeg brukt mer enn 30 prosent av tiden min på piratkopiene. Tid jeg skulle ha brukt på konstruktivt salg. I tillegg har kopiene bidratt til å presse prisen på produktet vårt. Vi har mistet kunder, som ikke skjønner hvorfor de skal betale mer for vår RoboMop.

Det er heller ikke lett å skille en ekte RoboMop fra en falsk.

– Av og til trenger man nesten lupe for å oppdage forskjellene. Vi må ned på detaljnivå, sier Runshaug, som håper at dårlig kvalitet på kopiene etter hvert vil bli piratenes bane.

– Vi har fått tilbake kunder, som ikke var fornøyd med kvaliteten på piratkopien.



Fond for patentbeskyttelse

I starten hadde RoboMop International AS bare mønsterbeskyttelse på produktet. Det skapte problemer. Men selv nå med patentbeskyttelse, er det ikke enkelt for et lite firma å forfølge piratene:

– Det er vel og bra med patenter, men hvis vi kommer opp i konflikter, blir det raskt veldig dyrt. Små aktører har få muligheter til å angripe piratene, sier Runshaug. Han mener det ikke blir gjort nok fra offentlig hold for å bringe norsk patentert teknologi trygt i havn internasjonalt.

– Norske myndigheter bruker hvert år millionbeløp i fødselshjelp på norske gründere med mer eller mindre gode ideer. Men det er mindre å hente for de selskapene som allerede er etablert, og satser i utlandet.

Dette mener Runshaug at norske myndigheter må ta tak i: – Norge har her muligheten til å bli et foregangsland. Vi har oljepengene, og vi bør sikre norsk industris fremtid. En idé er å bruke skattefunnordningen for å finansiere forsvar av patentbeskyttelse. Da vil vi kunne fokusere utvikling og salg. Og ikke bruke tiden vår på å jakte på pirater.