Piratenes overkvinne

  • ikt

Nå er den norske programvaren nominert til "Best digital rights management or service product" av Software & Information Industry Association i USA (SIIA) som en av fem produkter i verden.

Det norske selskapet på 20 personer, fordelt på Mandal, Oslo og Fort Lauderdale i Florida, selger løsningen til de som allerede behersker dette markedet. Slike selskaper har et stort behov for å oppgradere teknologien etter hvert som programvarepiratene biter dem i hælene.

Sospitas antipiratteknologi har sin opprinnelse i selskapet Protective Technology fra Mandal, som ble stiftet i 1995. Ingeniørene utviklet kjerneteknologien som de søkte og fikk patent for i USA og flere andre land. I dag er selskapet reorganisert under navnet Sospita, som ble etablert i slutten av 2000. Selskapet fikk inn 53 millioner kroner i en stor emisjon før investorene begynte å sky IT-selskaper.

Navnet Sospita er hentet fra den romerske gudinnen med samme navn som beskyttet sine tilhengere.

Egen prosessor

De fleste mekanismer som er på markedet i dag, er blitt knekket av pirater, enten det dreier seg om ren programvarebeskyttelse eller maskinvarebasert beskyttelse. Ideen til de norske ingeniørene var å la utvalgte deler av programmet kjøre på en ekstern prosessor.

Til å begynne med var smartkort yppelig egnet til dette formålet. Slike kort kan både lagre data og utføre prosessering. I dag er teknologien også implementert i små USB-plugger.

Den tradisjonelle måten å maskinvarebeskytte programvare på er å bringe nøkkelen til kildekoden slik at PC-en kan låse opp programmet. Sospitas metode er fundamentalt forskjellig fordi den bringer koden til prosessoren på sin egen brikke. Det betyr at hele programmet ligger på PC-en, men inntil 35.000 kodelinjer kan gjøres avhengige av å kjøre på den eksterne prosessoren.

Avlyttingssikker

- Det er umulig for pirater å avsløre hvordan programlinjene kjører i den eksterne prosessoren, med mindre de lytter seg frem, sier salgssjef Ole Christian Lappen i Sospita. - Derfor har vi valgt en ny prosessor fra Philips som er helt avlyttingssikker.

Lappen påstår at teknologien ikke gjør programvaren noe tregere, selv om deler av koden skal kjøres eksternt på en vesentlig svakere prosessor. Utviklingsverktøyene som Sospita leverer, hjelper til med å finne den delen av koden som gir best beskyttelse, samtidig som den ikke er kritisk for hastigheten. Du vil jo aldri bruke den eksterne prosessoren til å kjøre tung 3D-behandling, sier Lappen.

Til Kina

Kina er et av de markedene hvor piratkopiering er mest utbredt. Hele 94 prosent av all programvarebruk er piratkopiert. Rainbow Tehnology er en av de største leverandørene av maskinvarebasert programvarebeskyttelse, og de har nå inngått en avtale med Sospita og den skal lanseres i Kina i disse dager.

- Vi har svært mye å gå på med denne teknologien, sier administrerende direktør Susan Silbo i Sospita. - Vi kan videreutvikle den og holde behagelig avstand til pirater som prøver seg på oss i mange år fremover.

Fleksibelt

Sospitas teknologi kan gjøre mer enn å beskytte programvare. Et dansk selskap, som skanner røntgenbilder, bruker den til å begrense antallet bilder som kan skannes med programvaren. Ved å selge antall jobber, i stedet for å selge hele programmet under ett, kan de redusere prisen kraftig og komme inn på et langt større marked.

Norske Norman ASA har også etter en lang testperiode bestemt seg for å bruke Sospitas teknologi for å beskytte et av programmene sine.

Reengineering av programvare, som er en slags plagiering, er også noe mange utviklere vil beskytte seg mot. Nå kan deler av koden krypteres og sendes over til den eksterne prosessoren som pakker den opp og kjører den.