Petroleumstilsynet mener å se en negativ trend når det gjelder valg av størrelse på lokale nødkraftgeneratorer offshore. Generatoren på bildet, som kommer fra MTU i Friedrichshafen i Tyskland, er ikke noe eksempel i så måte. (Bilde: Foto: Bostek)

NØDKRAFT PÅ SOKKELEN

Petroleumstilsynet bekymret for nødkraften på sokkelen

Mener store nødkraftgeneratorer svekker strømsikkerheten.

Forestill deg at du er på en oljeplattform i Nordsjøen, stormen raser, strømmen går og det blir helt mørkt.

Da vil det fort bli både uoversiktlig og farlig for de som er på plattformen, og risikoen for utslipp vil øke kraftig. Nettopp for å unngå slike farer, er regelverket for nødstrøm og reservestrøm på oljeplattformer strengt.

I en nødsituasjon skal nødkraftgeneratoren starte automatisk. Den skal får i gang reservegeneratorene, som igjen får i gang hovedkraftforsyningen.

Nødkraftgeneratoren bør være dieseldrevet og skal være tilgjengelig i minimum 18 timer i full last.

– Negativ trend

Petroleumstilsynet (Ptil) mener imidlertid å se en negativ trend når det gjelder valg av størrelse på lokale nødkraftgeneratorer.

Tilsynet har sett flere eksempler på PUD-søknader (Plan for utbygging og drift) hvor det er valgt lite robuste løsninger som ifølge Ptil ikke tilfredsstiller intensjonen i regelverket.

«Det har vært en markant økning i generatorstørrelse, noe som har medført økt kjølebehov til dieselmaskinen i form av sjøvann. Dette kan resultere i at integriteten og robustheten svekkes, ved at nødkraftsystemet ikke oppfyller prinsippet om at det skal være "selfcontained" [uavhengig]», skriver Ptil på sin nettside.

Les også: Midt i oljekrisen sa de opp trygge jobber i FMC for å starte for seg selv

Rapport

Ptil engasjerte i fjor selskapet Safetec Nordic for å lage en rapport om elektrisk kraft fra land, reservekraft og nødkraft.

I arbeidet ble 57 personer fra åtte norske operatørselskap tilknyttet ni prosjekter intervjuet.

Les også: Nancy (47) mistet jobben på grunn av oljeprisen. Nå er hun Uber-sjåfør

Mer avanserte systemer

I rapporten går det fram at de som er intervjuet (alle anonymisert) mener at det ikke er noen unødvendige laster som er tilkoblet nødkraftsystemet. De medgir at det kan ha blitt flere, men da er det av gode grunner.

Bransjen peker på at blant annet automatiseringssystemene og IT- og telekom-systemene har blitt større og mer avanserte, og derfor krever mer strøm enn før.

Likevel er det diverse andre små behov som er blitt introdusert «litt vilkårlig» fra prosjekt til prosjekt, ifølge rapporten.

Eksempler på kraftbehov som er lagt til nødstrømsgeneratoren er kraft til brønnvedlikehold og kraft for å holde varmtvannsbeholder varm.

I rapporten påpeker aktørene at bestilling av nødkraftgenerator må på grunn av leveringstid skje relativt tidlig i prosjektet. Det kan føre til at selv om for stort nødkraftbehov blir avdekket lar det seg ikke gjøre å redusere størrelsen på generatoren, siden denne allerede er satt i bestilling.

«I slike tilfeller går man da med en større generator enn det som er behovet, og at man da også allikevel tillater at brukere med et mer diskutabelt behov for nødkraft blir koplet opp, da man jo uansett har kapasitet», heter det i rapporten.

Les også: På verdens største oljemesse er det én setning som går igjen

Anbefaler bedre planlegging

Safetec Nordic anbefaler derfor i rapporten at prosessen med å etablere lister over nødvendige laster bedres, slik at man får bedre oversikt over hva som virkelig trengs av nødkraft og unngår at for mye forbruk henges på nødkraftgeneratoren.

Selv om bransjen altså ikke ser nødkraftsituasjonen i dag som problematisk, beroliger ikke det Ptil.

«Resultatene fra rapporten endrer ikke vår bekymring om at valg av større nødgenerator og drivenhet med behov for vannkjøling, bidrar til svekket integritet og robusthet til nødkraftforsyningen», skriver pressekontakt Øyvind Midttun i en epost til Teknisk Ukeblad.

Øystein Noreng: «I mange tiår har Norge brukt for lite penger på infrastruktur, til dels på gale steder»