Slik ser et støvkorn fra rommet ut. Det befinner seg inne i aerogel-materiale. (Bilde: NASA)
Aerogel-materialet med over en million støvkorn granskes av et forskerteam med Donald Brownlee fra University of Washington i spissen (viser V-tegnet bak). På bildet er flere andre sentrale personer med, deriblant fra venstre Mike Zolensky (JSC), kurator og forsker på prosjektet, Friedrich Horz (JSC) og Peter Tsou fra Jet Propulsion Laboratory. (Bilde: NASA)
Stardust på vei inn mot komethalen til Wild 2 - for to år sdien, slik NASA så det for seg. Nå er Stardust vel tilbake og med mengder av materiale. (Bilde: NASA)
Slik så oppsamlingsenheten ut - og kapselen som beskyttet "tennisracketen" med aerogel på vei gjennom atmosfæren. (Bilde: NASA)

Perfekt stjernestøv

  • naturvitenskap

Romsonden Stardust landet på jorda 15. januar etter syv års ferd i rommet.

Med seg tilbake hadde den noen ørsmå partikler som nå fingranskes av forskere i USA. NASA håpet at Stardust ville fange "noen" partikler i den spesielle oppsamlingsenheten.

Nå ser det ut til at Stardust har klart å få med seg godt over en million partikler - mange på størrelser ned mot 0,01 millimeter i omkrets.

Forskermat

Minst 150 forskere med hver sine spesialområder er klare til å kaste seg over materialet. Håpet er at partiklene fra kometen Wild 2 og annet stjernestøv kan gi svar på hvordan vårt solsystem oppsto.





Også amatører kan være med på utforskingen av partiklene. NASA og dets samarbeidende universiteter skal legge over 1,5 millioner bilder av materialet ut på internett.





Luftgele

Partiklene ble fanget opp av en tennisracket-lignende innretning. Oppsamlingselementet som sitter i anretningen er aerogel. Aerogel er et superlett stoff - silisiumdioksid - som består av 99,8 prosent luft og veier derfor nesten ingenting. Aerogel er som navnet tilsier en slags "gele" med blågrå farge, og det sitter 130 enheter av aerogel på hver side av innsamlingsinnretningen.





Mikroskopisk

Cellene med aerogel er laget slik at materialet har større tetthet lenger inn i cellen. Dermed er cellene nærmest gjennomsiktige ytterst, noe som gjør det lettere å se partiklene som er samlet opp.





Partiklene studeres i mikroskop, for de har en størrelse som varierer fra en mikrometer (omtrent 1/100-del av et menneskehår) til en millimeter.





Langtur

Romsonden Stardust ble skutt opp 7. februar 1999. I løpet av nesten syv år har den tilbakelagt tre omløp rundt sola.





På vei mot målet, kometen Wild 2, har Stardust ved to anledninger samlet inn "interstellart støv" - det vil si støv som befinner seg i rommet mellom planetene.





For to år siden passerte Stardust gjennom komethalen til Wild 2. Da samlet sonden inn prøver av kometstøv.

Hjemmesiden til Stardust-prosjektet - med link til bildesidene for alle som ønsker å se nærmere på noen av de 1,5 millioner bildene av støvet.