Penger foran miljø

Resultatet er store prisøkninger på kraft, som forsterkes av økte statlige avgifter. I løpet av ganske kort tid er kraftprisen for de fleste husholdninger og næringsdrivende nesten blitt fordoblet.

Underlig i et land som eksporterer mer enn ti ganger som mye energi som det vi selv forbruker. Først og fremst skyldes dette at politikere ikke har tort å ta konsekvensene av befolkningsveksten, økt aktivitet i næringslivet, samt velstandsutviklingen. Alt dette krever energi.

I stedet for å investere i alternative energikilder, har det offentlige, som i all hovedsak eier energiproduksjonen i Norge, vært mer opptatt av å ta ut maksimal fortjeneste av kraftverkene. Hver gang noen har forsøkt å introdusere alternative energikilder som også er miljøvennlige, har det offentlige Norge mer eller mindre snudd ryggen til. I stedet for å oppmuntre til å ta i bruk varmepumper og fjernvarme, har politikerne prioritert el-kraft. Det har sågar gått så langt at politikerne har akseptert å bruke importert kullkraft i store mengder. Skit i Danmark, leve Norge.

Hvorfor?

Alternative energikilder vil være i konkurranse med egne energiverk og distribusjonsnett. Dette kan det offentlige tape inntekter på. Derfor er det uheldig at Statkraft skal tilføres ytterligere 16 milliarder kroner for nærmest å monopolisere deler av norsk kraftproduksjon. El-kraft blir en ny fiskal melkeku for finansministeren. Kravene i årets statsbudsjett til avkastning i Statskraft tyder på dette og er årsaken til at Statkraft får overført langt mer midler enn de opprinnelig ba om.

I stedet for å monopolisere med statlige midler, burde politikerne gitt tilskudd til å bygge ut alternative, miljøvennlige energikilder. Da kunne virkelig avlaten som enøksenterne er, fått betydning.