ExproSoft i Trondheim er pålitelighetens voktere. De har spesialisert seg på å lagre og behandle pålitelighetsdata fra oljesektoren.
I utgangspunket høres det knapt revolusjonerende ut å vite hvor mange timer en del i en brønnmontert sikkerhetsventil kan forventes å vare før den går i stykker eller er utslitt.
Når tusenvis av ulike deler settes sammen til større systemer, er imidlertid slik informasjon verd sin vekt i gull.
Opplysninger som kan gjøre at en installasjon på havbunnen kan øke levetiden betraktelig, er av stor økonomisk betydning.
ExproSoft sprang ut fra Sintef etter påtrykk fra Hydro og Shell i 2000. Bedriften begynte sin historie som et prosjekt i Sintef i 1990. Forsknings- og utviklingsprogrammet Sikkerhet på sokkelen la grunnlaget for dette prosjektet.
Prosjektet omhandlet innsamling og bearbeiding av driftsdata for utstyret som ble brukt til i olje- og gassbrønner. Oljeselskapene og utstyrsleverandørene ville ha stor glede av slike data både til risikoanalyser og pålitelighetsberegninger.
Det første prosjektet ble avsluttet etter to år, men da satt forskerne igjen med en svært verdifull database over utstyret. I årene som fulgte fortsatte datainnsamlingen, og det ble utviklet programvare for å gjøre beregninger og analyser.
Stor database
ExproSofts database har etter hvert blitt svært innholdsrik. Selskapet kan utføre risikoanalyser for en rekke ulike konstruksjoner ved utbygging av nye olje- og gassfelt. Ofte blir det regnet på både plattformløsninger, undervannsutbygging eller en kombinasjon av slike. Programvaren til ExproSoft kan da beregne driftskostnadene i alle alternativene ut fra pålitelighetsdata for komponenter som inngår i konstruksjonene.
— Jobben vår er å gi utbyggerne et best mulig beslutningsgrunnlag. I en plattformløsning utgjør kostnaden for brønnene mellom 35 og 40 prosent av utbyggingen. Ved en undervannsutbygging, slik som Ormen Lange, er dette tallet høyere, sier adm. direktør i ExproSoft Einar Molnes.
Superlønnsomt
ExproSoft bruker programmet WellMaster i sin database og beregningsmodul for brønnberegninger. I en konkurranse blant 318 forsknings- og utviklingsprosjekter på norsk sokkel er det blitt kåret til det mest lønnsomme.
– De pålitelighetsdataene vi har samlet og raffinert gjennom mange år har spart oljeindustrien for milliardbeløp, sier Molnes. –For over ti år siden sparte Conoco 750 millioner kroner bare på Heidrun fordi vi kunne påvise at ny teknologi var mye mer lønnsom enn den gamle. Vi gjorde pålitelighetsanalyser av de nye sikkerhetsventilene i brønnene. De viste at selskapet fikk like god eller bedre sikkerhet selv uten den utvendige brannbeskyttelsen på produksjonsstigerørene som til da ble regnet som nødvendig.
Selv om det er oljeselskapene som har mest nytte av databasen til ExproSoft, arbeider de også med utstyrsleverandørene.
– Mange av disse ser nok på oss som en trussel fordi vi på nøytralt vis kan si sannheten om produktene deres, men samtidig ønsker de å samarbeide med oss for å forbedre produktene sine.
Møter motstand
Selv om ExproSoft kan vise til store besparelser hos kundene, sliter de med å få oljeselskapene til å finansiere aktiviteten.
– En rekke fusjoner og personutskiftinger i oljeindustrien gjør at vi har vanskelig med å få gehør for hva vi gjør, sier Molnes. Unntaket er Hydro som bruker oss svært aktivt, men vi savner en bedre kontakt med Statoil. De burde ha et stort innsparingspotensial med sitt store omfang av operasjoner og utbygginger i Norge. Hendelsen på Snorre A i desember i fjor viste også klart behovet for kontroll med brønnpåliteligheten.
ExproSoft har også etablert seg i USA med et kontor i Houston, men her går salgsprosessen tregt.
– Amerikanerne er svært konservative og gammeldagse. De ser på hva som fungerte i forrige prosjekt og gjentar det i stedet for å tenke nytt. Det blir kostbart i det lange løp. Pussig nok er det myndighetene som har fattet interesse og som nå er i ferd med å pålegge oljeindustrien krav om innsamling av pålitelighetsdata.
