Partienes holdning til nyskaping

Venstre hadde høy sigarføring på å redusere den papirmøllen som nyetablerere og små og mellomstore bedrifter (SMB) må gjennom. Næringsminister Lars Sponheim fikk lære at dette er en kompleks materie som tar lang tid. De fikk også gjennomslag for at delingsmodellen for beskatning av bedrifter eid av en person skal fjernes, men det er ikke avklart hvordan det skal skje.

Sentrumspartiene og SV har lagt særlig vekt på bedrifter eid av en person eller en nær sam menknyttet familie. Imidlertid krever den åpne økonomien vi fikk med EØS-avtalen ofte at flere eiere med forskjellig kompetanse og ulik kapitalbase går sammen hvis den nye bedriften skal komme raskt opp og greie seg i den skjerpede konkurransen i en åpen markedsøkonomi.

Da trenger vi en lov som regulerer forholdet mellom en inhomogen gruppe av eiere. Dertil kommer at noen er ansatte, mens andre er eksterne eiere. Nøkkelpersoner uten kapital tilbys ofte fremtidig kjøp av aksjer til en avtalt pris, istedenfor en lønn som prosjektet ikke makter. Dette var et viktig mål med Stortingets vedtak om nye aksjelover i 1995, men førte ikke til bedringer på dette punkt. Dertil ble styret pålagt en plikt til å ivareta kreditors tarv som lett kommer i konflikt med dets ansvar overfor eierne. Dette ble det nye Stortinget i 1997 raskt klar over. Det har vært gjort flere innspill i perioden, uten at det har ført til noen vedtak.

Imidlertid har saken modnet slik at man i dag vet hva som må gjøres.

Da er det interessant å se hva Venstre, som det første parti som har tatt det inn i sitt partiprogram, sier om Ny SMB-Iov: “Venstre vil endre aksjeloven slik at den blir et bedre verktøy for nyskapingsbedrifter. Slike bedrifter er i utgangspunktet partnerskap hvor regler som fordrer solidaritet og etablering av et særlig rettsvern for minoritetseiere er påkrevet. Videre må konstruksjoner i dagens lovgivning som kan brukes til svindel i “gråmarkedet” forhindres. Gjennom slike endringer kan tilliten blant potensielle nyskapere og seriøse investorer gjenskapes.”

Et flertall i Stortinget plusset på forskningsbudsjettet, men sier ingen ting om hvordan de skal få snudd den stadig synkende trend i etablering av ny industri. I en åpen markedsøkonomi vil de etablerte selskapene bare unntaksvis satse på forskningsresultater som forutsetter både ny teknologi og nytt marked. Typisk tar det 10 år før prosjektet viser overskudd. Da er en SMB- lov, som beskrevet av Venstre helt nødvendig. Det er selve grunnlaget for at USA er nr. 1 i nyskaping i den vestlige verden. Vi håper Venstre får til et flertall for dette.

Bjarne Dahl, bedriftsrådg.

Per Bugge-Asperheim, siviling.