Påbudt livredder

To prinsipper

Det er to rådende prinsipper: optiske og ioniske. Begge prinsippene er utviklet for å detektere de partiklene som oppstår i forbindelse med en brann. Slike partikler kan ha svært ulike størrelser, og de to prinsippene for røykvarslere har hvert sitt optimale område.

Optiske

Optiske røykvarslere bruker lys til å oppdage røykpartikler. Kjernen i slike er et lite kammer med en lyskilde i form av en liten lysdiode og en lyssensor. Kammeret er utformet slik at lyset fra lysdioden ikke treffer sensoren. Når det kommer røykpartikler inn i kammeret, reflekteres noe av lyset og treffer sensoren. Jo større røykpartiklene er, og jo flere det er av dem, desto mer lys treffer sensoren.

For å spare strøm blinker lysdioden rundt hvert tiende sekund i stedet for å stå på hele tiden.



Ioniske

Ioniske røykvarslere bruker ledningsevnen i luft for å detektere røykpartikler. Luft leder normalt strøm veldig dårlig, derfor blir den ionisert før å øke ledningsevnen. Det skjer ved at den utsettes for en liten radioaktiv kilde. I det lille ioniseringskammeret finnes det to elektroder forbundet med en strømkrets. Normalt vil det gå en liten strøm mellom elektrodene via den ioniserte luften. Når det kommer røykpartikler inn i kammeret, er disse mye større enn de ioniserte luftpartiklene og tiltrekker seg disse. Det gir mindre ledningsevne mellom elektrodene og redusert strømstyrke i kretsen. Når det skjer, går alarmen. Ioniske røykvarslere er best på å varsle små røykpartikler.

Resten av radioaktiviteten fanges opp av metallveggene i kammeret, men det at de inneholder en radioaktiv kilde, gjør at mange helst unngår dem.

Røykvarslere redder liv. Det er demonstrert i flere branner den siste tiden, både ved at folk vekkes av varsleren og at mangel på varslere bidrar til tap av liv. Knapt noen sikkerhetsmekanisme er en rimeligere og mer effektiv livsforsikring enn en røykvarsler. Men det er her som ellers. Det finnes mye billig skrot på markedet som kan gi falsk trygghet.

Den vanlige røykvarsleren er en liten batteridrevet boks som skrus opp i taket, eller høyt på veggen, og som hyler intenst når den får ferten av røykpartikler. Det er to dominerende prinsipper; optiske og ioniserende.

De har begge fordeler og ulemper, så noen kostbare modeller bruker begge prinsippene for å øke følsomheten.

Godkjenning

Norske myndigheter har lenge ment at røykvarslere har vært en god idé. Allerede på begynnelsen av 90-tallet kom det påbud om røykvarslere og enkelt brannslokningsutstyr i boliger. Nå er EU kommet på de samme tankene.

I 2005 kom de med en produktstandard for røykvarslere som omfattet krav til testing og produktkvalitet for å oppnå sertifisering i form av CE-merking. Etter en overgangsperiode frem til 1. august 2008 er dette nå gjeldende EU-regler som Norge har tilpasset seg.

Det betyr en forenkling samtidig som nasjonal oppfølging gjennom markedskontroll nå ligger under Statens bygningstekniske etat i stedet for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som håndterte det tidligere.

Ikke bare bare

På tross av kravet om godkjenning, er det liten kontroll med importen, og det er mange eksempler på ikke godkjente produkter som selges, både her i landet og ellers i Europa. De fleste produsentene finnes i Kina og andre lavkostland i Østen.

Det er heller ingen krav til hvem som kan selge slike produkter, i prinsippet kan de selges i hvilken som helst pølsebod. Det betyr også at det ikke er noe krav til fagkunnskap hos dem som selger røykvarslere, og det er lite informasjon fra myndighetene.

Røykvarsleren

En røykvarsler kan enkelt defineres som en boks med tre elementer. Den har en sensor som detekterer røykpartikler, den har en strømkilde og den har en alarm som er sterk nok til å vekke mennesker som sover.

Den viktigste funksjonen til røykvarsleren er altså å vekke sovende mennesker. Det betyr at det er viktig at de monteres i nærheten av soverom. Om dagen er gjerne nesen en like ømfintlig sensor, men det avhenger selvfølgelig av hvor i boligen røykutviklingen oppstår.

I tillegg til enkeltstående røykvarslere finnes det modeller som er beregnet på sammenkobling slik at alle varslerne gir signal når en av dem oppfatter røykutvikling. Slike kan være koblet sammen med kabel, men det gjør installasjonsarbeidet mye mer omfattende.

Et annet alternativ er modeller som står i trådløs kontakt med hverandre. De vil lytte kontinuerlig, men bare sende når de oppfatter røyk, eller ved testformål. Ulempen med slike er selvfølgelig noe høyere batteriforbruk.

Brannalarm

Mange boliger er også utstyrt med en brannalarm, gjerne koblet sammen med innbruddsalarmen. Den viktigste funksjonen til en brannalarm er ikke å vekke mennesker, men å sende en brannmelding til en vaktsentral.

En røykdetektor i et brannalarmsystem er i prinsippet bygget opp på samme måte som en røykvarsler, men uten den akustiske varsleren. Det betyr ikke at et slikt system ikke kan kobles til en lokal akustisk varsler, men en slik er gjerne den samme som varsler innbrudd, og er ikke alltid optimal for å vekke mennesker som sover.

Til gjengjeld vil et vaktselskap ringe opp når det går en alarm, men for at det skal vekke folk er forutsetningen at de har telefon ved sengen. Derfor er ikke slike systemer livreddende på samme måte, men mer verdisikrende.





Lang batterilevetid

Skal en røykvarsler skal bi godkjent, må batteriet vare minst ett år. Dessuten skal den varsle med et akustisk signal i minst to uker at det er på tide å bytte batteriet. Den skal også fungere godt som røykvarsler hele tiden den varsler om dårlig batteri.

Dessuten skal røykvarslerne også kunne funksjonstestes gjennom å trykke på en knapp. (En annen og bedre måte er å bruke spesielle testfyrstikker som ikke brenner, men bare ulmer.)

Nye røykvarslere med litiumbatterier har en batterilevetid på opptil ti år. Noen av dem har batteriet loddet på hovedkortet slik at de skal kastes etter ti år. Faren med silke er at man tar dem for gitt og glemmer å teste dem.

Best til sitt bruk

Det er ikke noe enkelt svar på hva som er best av optiske eller ioniske røykvarslere. Det finnes modeller med begge mekanismer, men de koster mye. Et bedre alternativ er å montere en av hver. Optiske er best når det er snakk langsom forbrenning slik som ved ulmebranner, hvor røykpartiklene blir store på grunn av dårlig forbrenning.

På samme måte er de bra på soverom hvor det gjerne oppstår brann i tekstiler som gir store partikler. Og de egner seg på kjøkkenet fordi ioniske lett lar seg lure av matos, vanndamp og luft i bevegelse.

Ioniske varslere egner seg godt i stua, på loftet og i kjelleren hvor det gjerne oppstår branner med kraftige flammer og små røykpartikler i lettantennelige materialer.





Kilde: Øyvin Brandt ved Sintef NBL – Norges branntekniske laboratorium