FORSYNINGER: Viking Lady til kai i Stavanger for å ta om bord forsyninger. Overbygget i akterenden betyr bedre arbeidsforhold for mannskap og økt sikkerhet, mener rederiet og de ansatte. (Bilde: Tore Stensvold)
KONSENTRASJON: Kaptein Steinar Steinsund, (t.v) ved roret mens styrmann Jøran Edvardesen holder utkikk. (Bilde: Tore Stensvold)
FOU-SKIPET: Brenselscelle (i hvit container) og elektrisk system (blå) er plassert i "hangaren" under overbygget. Dermed tar det ikke opp verdifull plass på Viking Lady. (Bilde: Tore Stensvold)
PIONERER: Mannskapet på Viking Lady synes det er ekstra moro på et skip der det drives FoU-prosjekt innen miljøvennlig energi. (Bilde: Tore Stensvold)
UTKIKK: Kaptein Steinar Steinsund og styrmann Jøran Edvardesen på Viking Lady synes de har bedre oversikt når alt foregår foran dem på dekk. (Bilde: Tore Stensvold)
KLING-KLANG: Skipsklokka om bord på Viking Lady. (Bilde: Tore Stensvold)
OVERSIKTLIG: Maskinsjef Kjell Ivar Myre på VikingLady. (Bilde: Tore Stensvold)

På tokt med Viking Lady

  • Olje og gass

Viking Lady:

  • Rederi: Eidesvik
  • Skipstype: Forsyningsskip (PSV)
  • Lengde: 92 m
  • Bredde: 21 m
  • Fart: 15,5 knop
  • Dekksareal: 945 m2
  • Motor: Fire Wärtsilä GR32DF (duel fuel, kan bruke både LNG og diesel), hver på 2010 kW
  • Generatorer: 4 x Alconza, hver på 1950 kW.
  • Brenselcelle: 320 kW fra MTU (tilsvarer 320 panelovner på 1000 W)
  • Skipet går på LNG og har en 320 kW brenselcelle om bord.
  • Skipet er bygget ved Westcon 2009.

Fellowship:

Forsknings- og utviklingsprosjekt som har som mål å utvikle og demonstrere kraftforsyningsenheter med brenselcelle til bruk i det maritime markedet og offshoremarkedet.

Partnere:

  • DNV: Prosjektledelse, risiko og sikkerhetsanalyse, skipsklassifisering
  • Eidesvik Offshore: Rederi
  • MTU Onsite Energy: Brenselcelleleverandør, MCFC (smeltekarbonat-teknologi)
  • Wärtsilä Norway: Skipsdesign, Elektro-, kraftelektronikk og kontrollsystemer samt integrering av systemet om bord

Brenselcelle:

  • En brenselcelle konverterer energi lagret i en kilde til elektrisitet via en kjemisk reaksjon med oksygen i lufta.
  • Energikilder kan være hydrogen, naturgass, propan, metan, avfallsgasser m.m.
  • Utslipp av skadelige stoffer er nær null. avhengig av energikilde.
  • Brukes hydrogen, vil kun vanndamp slippes ut, mens utslipp fra LNG og andre karbonholdige kilder vil inneholde CO2, men vesentlig redusert i forhold til vanlig teknologi.

OM BORD PÅ VIKING LADY: Ikke noe tyder på at vi sitter på ett av verdens mest spennende energieksperimenter. Supplybåten Viking Lady er et laboratorium i forsøk med brenselcelleteknologi i skip.

Noen småskalaforsøk gjøres av et par andre rederier, men det blir som lyspærer å regne i forhold til 320 kW-cellen som sitter i en container under overbygget på dette skipet.

Kaptein Steinar Steinsund
VikingLady ¿ PSV. Rederi: Eidesvik. Forsyningsskip som går på LNG og har en 320 kW brenselcelle om bord. FoU-prosjekt FellowShip. Eidesvik, DNV, Wärtsilä, MTU. Bygget ved Westcon 2009.
Sir Jøran LEK: Kaptein Steinar Steinsund styrer Viking Lady rolig ut fra kai i Stavanger. Tore Stensvold

Sir Jøran

– Det er fantastisk moro å få være med på dette prosjektet, sier kapteinen rolig mens han sakte manøvrer skipet ut fra kai i Stavanger. Styrmann Jøran Edvardsen og overstyrmann Kjell Hestø gliser bredt. De var alle om bord da hele verdens klimaøyne var rettet mot dem i København i desember i fjor.

– Det var et sirkus, sier Edvardsen, som ble avbildet i riksmedier med milliardær og Virgin-sjef Sir Richard Branson. På skipet går han under kallenavnet Sir Jøran.

Viking Lady ble en av hovedattraksjonene utenfor kongressene under klimamøtet i København. Det synes alle involverte i forskningsprosjektet Fellowship er stas. I løpet av høsten har forsøkene med brenselcelle på skip pågått i ett år.

En vanlig dag på jobb

Kaptein Steinsund og de øvrige offiserene om bord har en vanlig dag på jobb. Havna i Stavanger legges bak oss.

Etter en kort tid i sjøen legger skipet seg i ro. Det er ikke mye motordur å høre. Likevel går tre propeller – men med variabelt turtall og i ulike retninger.

De tre propellene sørger for at skipet ligger dønn i samme posisjon, såkalt dynamisk posisjonering (DP). Bare en av fire store motorer går.

Gassdrift

Dyp risting som man kan kjenne i mange skip med store dieselmotorer, merker vi ikke. De fire hovedmotorene fra Wärtsilä bruker gass. Det vil si, de kan også gå på diesel. Skifte fra gass til diesel eller omvendt skjer "sømløst”. Det skal en maskinkjenner til for å høre forskjellen.

Maskinsjefen er ikke full av olje. Han sitter med mobilen på øret og blikket på pc-skjermen. Laboratoriet til Statoil på Kårstø er på tråden. De skal hente prøver av drivstoffet om bord – det vil si av gassen.

Kaptein Steinar Steinsund med ryggen til og  styrmann Jøran Edvardesen (t.v). Kart over tanker under dekk og innholdet i de ulike foran.
VikingLady PSV. Rederi: Eidesvik. Forsyningsskip som går på LNG og har en 320 kW brenselcelle om bord. FoU-prosjekt FellowShip. Eidesvik, DNV, Wärtsilä, MTU. Bygget ved Westcon 2009.
LAST: Det viktigste på et forsyningsskip ligger i tanker under dekk. På brua har kaptein Steinar Steinsund (med ryggen til) og styrmann Jøran Edvardsen et kart med oversikt over hva de ulike tankene inneholder. Tore Stensvold

Anvendt forskning

– Det er en del av forskningen rundt brenselcelleteknologien, forklarer maskinsjef Kjell Ivar Myre.

Ytelsene til brenselcellen logges og sjekkes opp mot analyseresultatet av gassen. Det gjelder å finne de optimale parametere.

– Dette er et FoU-prosjekt, så strømproduksjonen har ikke så stor innvirkning. Cella har beskjeden størrelse effektmessig. Vi ser det som forberedelse til noe større, seinere, sier Myre.

Framtidig satsing

På Bømlo sitter Eidesvik-sjef Jan Fredrik Meling og følger med på Viking Lady og brenselcelleprosjektet. Eidesvik har tatt det meste av utviklingsregningen på 100 millioner kroner. Jakten på partnere pågår. Det er både tekniske utviklingstrinn det skal tas stilling til, og det er spørsmål om kommersielle trekk.

– Vi jobber for fullt med både teknisk og kommersiell videreføring av prosjektet, sier Meling.

Går for fullt

Tilbake i Viking Lady og maskinsjefens domene, kontrollrommet. Der sitter også førstemaskinist Arild Haaland.

– Brenselcella har fungert over all forventning. Det er ikke noe problem å kjøre på maks effekt 320 kW, sier Haaland.

Selve brenselcellen er utviklet av tyske MTU. De mener at en celle på 500 kW skal gå greit i neste versjon.

– Vi har prøvd å pushe cella, men grensa går på 320, sier Myre.

Han smiler litt av den puslete ytelsen.

– Det er 130 tonn ekstra med utstyr, store containere som tar mye dekksplass, sier Myre, men mener ikke å klage.

– Nei, dette er moro å være med på. Dette har jeg tro på, sier han.

Maskinsjef Kjell Ivar Myre  på VikingLady ¿ PSV. Rederi: Eidesvik. Forsyningsskip som går på LNG og har en 320 kW brenselcelle om bord. FoU-prosjekt FellowShip. Eidesvik, DNV, Wärtsilä, MTU. Bygget ved Westcon 2009.
FØLGER MED: Maskinsjef Kjell Ivar Myre på VikingLady foran containeren som rommer MTU-brenselcella som drives av LNG. Tore Stensvold

Utfordringer

Neste generasjon brenselcelle vil bli noe mindre og bli mer integrert i skipet.

– Dette er ikke en engangsforeteelse, sier Myre. Han er overbevist om at vi om ikke lenge har en brenselcelle som kan erstatte motordrift når skipet ligger til kai.

Et par andre utfordringer må også løses.

– Det tar åtte timer å kjøre cella fra 0 til 100 %. Det stresser MTU litt. Den tida må ned og samtidig jobber Wärtsilä med å lage systemet der de kan kompensere for lastvariasjon.

Både kaptein Steinsund og maskinsjef Myre synes det er moro å være med på pionérarbeidet med brenselcelle og å bruke LNG som drivstoff.

Bakvendt?

Viking Lady skiller seg ut også på andre måter: Skipet ser ikke ut som andre forsyningsskip. Overbygget er akterut og lasterom foran, og beskyttet av en ordinær baug.

Eidesvik-sjefen sier at det er det som er normalt. Det er alle de andre forsyningsskipene som er uvanlige.

– Bru og boligkvarter er der det bør være på et skip, nemlig akterut. Det gir bedre oversikt for kapteinen og mannskap som styrer arbeidet på dekk og det gir langt bedre komfort for mannskapet. Det er mindre bevegelse og vibrasjon og dermed bedre arbeidsmiljø, sier Meling.

"Best ship – ever!"

Han måtte imidlertid sette foten i døra og bli skviset på pris for å få solgt inn skipet til oppdrag i Nordsjøen. Oljebransjen er konservativ.

De vil ha PSV-ene slik de er vant med. Franske Total lot seg imidlertid lokke til å prøve. De er svært fornøyd. Viking Lady har ikke hatt en eneste dag med driftsavbrudd

Mannskapet på Viking Lady er takknemlige over å få være om bord.

– Dette er det beste skipet jeg har seilt med noen gang, sier kaptein Steinsund.

Han vil aldri tilbake til offshoreskip med vanlig design.

Displayet viser tilstanden på brenselcellen og systemer rundt om bord på Viking Lady.
LCD: Displayet viser tilstanden på brenselcellen og systemer rundt om bord på Viking Lady. Tore Stensvold

Uthvilt

– Utsikten og oversikten fra brua er bedre, det er tryggere for alle. Dessuten er komforten for alle om bord svært mye bedre. Det er stille, rolig og skipet er ekstremt stabilt. Mannskapet får virkelig hvilt ut mellom slagene, sier Steinsund. Både overstyrmann Kjell Hestø og styrmann Jøran Edvardesen er skjønt enige.

– Dette er det beste skipet, og vi seiler for det beste rederiet og den beste kunden, sier Hestø.