Norsk flyvning startet med et ubåtmannskap. Mannskapet på den første norske ubåten Kobben ble forbannet da en svenske planla å bombe Marinens hovedbase i Horten med appelsiner i mai 1912.
Undervannsbåten Kobben´s Flyvekomitee ble derfor stiftet med formål å kjøpe et fly til landets forsvar. Kobbens nestkommanderende løytnant Hans Dons meldte seg som frivillig flyver, og allerede dagen etter stiftelsesmøtet dro han til Berlin for å kjøpe et fly.
Flyet ble døpt Start. Den først flyvningen fant sted 1. juni samme år fra Gannestadjordet rett vest for Horten, ikke langt fra dagens Borre Golfbane og Sam Eydes bolig. Start ble overlatt til Marinen, som etter kort tid satte flottører på maskinen. Dette ble også opptakten til Marinens Flyvebåtfabrikk på Karljohansvern i Horten.
Høver-jageren
De første flyene som ble produsert her var franske Maurice Farmann 3 Longhorn. Alle bygd på lisens under navnet MF.1. Å bygge fly på lisens var vanligst for de flyene som ble produsert. Men også egne konstruksjoner kom på vingene, dog ikke alltid like vellykket.
Johan Høver var mannen bak den såkalte Høver-jageren. Flyet, et biplan, fikk betegnelsen MF.9. I 1923 ble flyet konstruert etter engelske spesifikasjoner. Fire fly ble bestilt og bygget i Horten. Motoren var spanske Hispano-Suiza på 300 hk.
På et tidlig tidspunkt ble det klart at flyets konstruksjon var for gammeldags som jager, men det ble flittig brukt som skolefly og til rekognosering.
En versjon av flyet kom opp i hele 8600 meters høyde, noe som var rekord for sjøfly. MF.9 hadde dårlige høyfartsegenskaper og de havarerte etter tur på grunn av flatspinn.
Utrydningstruet
Den andre norske flyfabrikken kom i gang på Kjeller under navnet Hærens Flyvemaskinefabrikk i 1916. Hærens Flyvevæsen hadde behov for et sted å bygge og overhale sine fly. Hæren og Marinen hadde sine egne flyfabrikker fordi den tidens fly var billige og enkle å bygge. Det var en enkel ramme trukket med seilduk. Motorene ble kjøpt inn hele.
Datidens fly hadde hyppige havarier, og flyene måtte derfor ofte bygges opp på nytt. For øvrig ble de fleste flyene produsert som biplan fordi hangarportene både på Kjeller og i Horten var for smale.
I dag er flyfabrikken i Horten for lengst nedlagt. Hangarene er bygget om til kontorer for Sjøforsvaret i Horten.
Aktiviteten på Kjeller eksisterer ennå, men den er truet. Luftforsvaret overhaler sine F-16 fly der. Deres innkjøpsorganisasjon er også plassert der.
Om kort tid flyttes imidlertid innkjøpsorganisasjonen til Kolsås, og sannsynligheten for at verkstedet på Kjeller drives videre er liten.
