Universell utforming går ut på å skape en byggetradisjon som ivaretar alles behov. Overingeniør Åse Røstum Norang i Statens bygningstekniske etat og rådgiver Tone Rønnevig i Husbanken har samarbeidet om å lage en temaveiledning for både bygg og uteområder med tanke på brukervennlighet for alle. Temaveiledningen "Bygg for alle" gir også anbefalinger på løsninger som tilfredsstiller forskriftskravene. Den slår fast at alle skal kunne bruke alle byggverk og uteområder. Men dette er ambisiøse tanker. I dag er eksempelvis bare 7% av boligene tilpasset rullestolbrukere. Livsløpsboliger har vært en merkevare for Husbanken. Det er et eksempel på bygninger der god adkomst er en del av kvalitetsarbeidet.
Dårlig lys
På norske arbeidsplasser er dårlig lys en vanlig plage. Over halvparten av disse har ikke gode nok lysforhold, viser en MMI-undersøkelse for Luxor i 2000. I TU nr 41-42/2003 peker Røstum Norang og Rønnevig på en rekke viktige stengsler i dagliglivet. Trapper i stedet for heis eller gangvei, for smale dører, terskler og ikke minst kontrastløse materialer, manglende belysning eller ledelys.
Vi får alle nedsatt syn med årene. 7% av mennesker over 60 år får såpass svekket syn at de får problemer i dagliglivet. Det kom frem i en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå i 2002. Dermed er det mange som har problemer med å orientere seg i bygninger. Mye kan rettes på i både boliger og forretningsbygg med bevisst bruk av lys, farger og kontraster.
Også folk med normalt syn får problemer på grunn av feil bruk av lys. Og lysforholdene har blitt verre i norske bygg med årene, ifølge forsker Jonny Nersveen i Byggforsk.
Visuelt kaos
En av hovedoppgavene for arkitekten er å konstruere bygninger som er oversiktlige og lesbare slik at vi lett forstår dem og kan orientere oss der. Her igjen er lys, farger og kontraster viktig. Dersom søyler, trapper og andre elementer ikke skiller seg nok ut fra omgivelsene, kan de lett bli helt usynlige for dem som har dårlig syn.
Jonny Nersveen mener det er meningsløst å utforme bygninger som bare er brukbare for deler av befolkningen og som ikke tar hensyn til menneskenes behov i de ulike fasene i livet. Økt fagkunnskap er stikkordet, ikke økte utgifter.
Han beklager at lyssetting og andre synsforsterkende elementer kommer for sent inn i prosessen. Sammen med en rekke andre viktige parametre burde dette kommet inn som en del av første planskisse når en bygning blir planlagt.
Craig Dykers er partner i arkitektkontoret Snøhetta AS. Han poengterer at det finnes mye teori om lys- og fargelære. Men dette er et komplekst tema. Derfor mangler ofte fagfolk kunnskap om hvordan lys og farger oppfattes av menneskene. Som eksempel mener han at mange butikker og varehus har lys og fargebruk som bidrar til et visuelt kaos i stedet for å være et element som hjelper kundene til å finne frem og orientere seg i bygningene.
Danske og svenske arkitekter lærer om elektrisk belysning under utdanningen. Dette er mangelvare i Norge.
Lys og syn
En rekke faktorer har betydning for kvaliteten på synsopplevelsen: Lysforhold, fargevalg og kontrast mellom lysere og mørkere farger. Objekter må fremheves ved hjelp av disse virkemidlene. Rommets kompleksitet er viktig. Likeså temperaturen på lyskilden, fargeegenskapene, blending og tilgang på dagslys.
Alle disse faktorene må ses i sammenheng. For å tilrettelegge for mennesker med nedsatt syn bør ikke rommene være for komplekse. Kontrastene må være kraftige og bygge opp under dybdesynet. Både fargevalg og fargestyrke er viktig. Likeså effekten av fargene gjort om i gråtoner. Skinnende flater er uheldig fordi de lett vil blende.
