På hugget

Maritimt Forum har deltatt i en studie som viser norsk maritim nærings dimensjon og vekstevne. Konklusjon: Næringen er landets mest vellykte, med størst vekst og betydning. Studien gransket størrelse, vekst, lønnsomhet og fortjeneste, og munner ut i fire utfordringer og anbefalinger.

Dynamikk

Lokal næringsdynamikk: Det mest framtredende resultatet i studien er betydningen av lokal næringsdynamikk. Studien anbefaler derfor at landets regionale maritime fora vektlegger å styrke næringsdynamikken i sin region, særlig rundt Oslofjorden og i Agder.

Styrkingen kan gjøres ved å stimulere til samarbeid, utvikle gode kommunikasjonsarenaer der hele næringen deltar, oppmuntre konkurrerende bedrifter til å lokalisere seg i regionen, stimulere til større kontakt mellom bedrifter og forsknings-/utdanningsleverandører, og sette i gang felles kompetanseprogrammer.

Regionpolitikk

Regional spesialisering: Norsk regionpolitikk vil gjerne utjevne forskjeller. Studien anbefaler tvert imot at man bør betrakte regional spesialisering som et sunt uttrykk for næringsdynamikk, og at nærings- og regionalpolitikken snarere bør stimulere til videre spesialisering.

Kompetanseutvikling: Kompetansenivået i maritim sektor er høyt, men det er behov for kontinuerlig kunnskapsoppbygging for å beholde den ledende posisjonen globalt. Dessuten er det store forskjeller mellom hva slags kompetanse regionene trenger. Næring og myndigheter anbefales å satse på målrettet FoU og utdanning på alle nivåer – også på etter- og videreutdanning. Det er særlig behov for å styrke maritim fagopplæring, så studien hevder at utdanningstilbudene bør bli differensiert og plassert etter de regionale behov.

Klynger

Næringsklynger: Gjennomgangen av koblinger og næringsklynger avdekker mangfold og styrke i visse regioner, med fremvekst av regionale komparative fortrinn. Også koblinger mot den nasjonale klyngen synes å være viktig for å utvikle regionenes komparative fortrinn. Med den desentraliserte strukturen i det regionale mønsteret, og den store avstanden til internasjonale markeder, fremstår også utvikling av effektiv infrastruktur som et viktig tiltak.

De skipstekniske konsulentenes rolle i å koble den tjenesteytende delen av næringsklyngen til den industrielle, bør spesielt vies oppmerksomhet i et tiltaksprogram for å videreutvikle kunnskapskoblingene.

Ulikheter

I Sunnhordland dominerer maritim næring, som står for en tredel av verdiskapingen. I Midt-Norge og Oslo/Akershus er tallet tre og fire prosent. Samtidig er Oslo/Akershus og Rogaland Sør de to største maritime regionene, enten omsetning eller verdiskaping måles.

Rundt Oslofjorden går det i retning av økt kunnskapsbasert tjenesteyting, som jus, finansiering, skipsmegling, klassifisering, assuranse og IKT. Her legges størst vekt på å finne høyt utdannet arbeidskraft.

Også Nord-Norge er blitt mer spesialisert: Allsidige verft retter seg nå enda mer mot fiskeriene. Spesialiseringen er ifølge studien sunn og nødvendig.

Folk i maritim næring tjener mer enn i annet norsk næringsliv, særlig i de store regionene. Oslo/Akershus betaler mest, de ansatte tjener i snitt 200.000 kroner mer enn i resten av næringslivet.

Lokal innovasjon

Nærhet til krevende kunder, krevende lokal konkurranse, godt samarbeid mellom bedriftene i regionen og et godt regionalt faktorgrunnlag, henger nært sammen med innovasjon og vekst. De som kjemper ansikt-til-ansikt om kundenes gunst, vil strekke seg litt lenger hele tiden.

Derfor er det sprengkraft i de to faktorene; kunder som konstant stiller nye krav, og kampen om å bli den som tilfredsstiller kravene. Studien kaller dette for lokalt innovasjonspress.

Det er store forskjeller i hvor sterkt det lokale innovasjonspresset er. De fire vestlandsregionene har det høyeste mens det er lavest i Agder og Nord-Norge. Vestlandsbedrifter møter krevende kunder på alle markeder – lokale, nasjonale og internasjonale – og konkurransen er hard. Rundt Oslofjorden er innovasjonspresset høyt, men bedriftene mangler krevende kunder og hard konkurranse lokalt.