FOR FAGFOLKET: Slik ser de nye overvåkningsbordene fra Sony ut. Man får litt sånn videospillfølelse når man bruker det. (Bilde: Trond Heggelund)
VIL HA OPPRYDDING: Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet skulle gjerne ha fått bort useriøse aktørene bort fra videoovervåkningsmarkedet. (Bilde: Berit Roald/Scanpix/Datatilsynet)
Nye IP-overvåkningskameraer. Bildene sendes over nett - og kan sees hvor som helst i verden. (Bilde: Trond Heggelund)

Overvåker ulovlig - straffes ikke

  • IT

Gå gjennom Oslo Sentralstasjon og du blir sett. Garantert.

Totalt finnes det over 400 kameraer på Oslo S.

Setter du deg på toget til Gardermoen kan du telle rundt 500 overvåkingskameraer bare på hovedflyplassen.

Sett mens du shoppet

Beveger du deg i stedet over i kjøpesenteret Byporten, som nærmest er en del av Sentralstasjonen, blir du sett av rundt 100 overvåkingskameraer.

Gå ut av senteret og over til naboen, Oslo City, og du blir observert av rundt 60 privateide overvåkingskameraer.

Ingen har oversikten

Rundt om i Oslo finnes trolig flere tusen private overvåkingskameraer. Men ingen har oversikten. Heller ikke Datatilsynet, hvor alle som monterer et kamera skal sende melding til. Informasjonssjef Ove Skåra mener det er problematisk at de ikke har en bedre oversikt over overvåkingskamera rundt om i hovedstaden, eller resten av landet.

Totalt selges kameraovervåkingssystemer, inkludert installasjon og tjenester, for rundt en milliard kroner i året, ifølge foreningen for elbransjen, NELFO. Knapt 3200 bedrifter rundt om i Norge har meldt inn sine kameraer til Datatilsynet. Realiteten er at langt flere har kamera montert, for de færreste bedriftene melder fra.

– Det er ingen konsekvenser ved ikke å melde fra. Det er ingen reelle sanksjonsmuligheter. Dette er noe vi ikke kan anmelde og straffeforfølge, sier Skåra som vil at Datatilsynet skal ha mulighet til å ilegge et overtredelsesgebyr til bedrifter som ikke melder fra.

– Det kunne hatt en effekt, legger han til.

Vil gi kommunene ansvar

Skåra forteller at Datatilsynet har foreslått at kommunene i større grad bør få bestemme hvem som skal få lov til å overvåke og hva som kan overvåkes i den enkelte kommune.

– Er det problematisk at det ikke finnes noen oversikt over overvåkingen?

– Ja, jeg vil si at det er et problem. Overvåking er et ganske inngripende virkemiddel. Derfor er det betryggende hvis Datatilsynet har mulighet til å kontrollere og sjekke at kameraene blir brukt til det de skal, sier Heidi Mork Lomell, forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO.

Det er bestemte regler for hvordan bildeopptakene skal oppbevares, hvor lenge de kan lagres og hvem som har adgang til dem.

– Bekymringsfullt

– Sånn sett er det bekymringsfullt at mange ikke melder inn sine overvåkingskamera. Vi har gode regler i Norge, men det hjelper ikke når de ikke kan følges opp, legger Lomell til. Hun fullfører i disse dager et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, som blant annet ser på videoovervåking.