VERDENS LENGSTE: Norge kan få verdens lengste sammenhengende kjørevei med hydrogen fyllestasjoner i 2008.

Oslo-Stavanger på hydrogen

  • energi

Går det som hydrogenentusiaster og samferdselsminister Torild Skogsholm ønsker, kan du om fire år kjøre fra Oslo til Stavanger uten å slippe ut klimagass.

Selv om en lang rekke hydrogenprosjekter er startet i mange land, finnes det ingen eksempler på en så lang kjørestrekning med tilgjengelige fyllestasjoner. HyNor-prosjektet er kommet i gang etter en idé fra Hydro. Målet er å utvikle norsk kompetanse på hydrogenproduksjon til fyllestasjoner og demonstrere disse i full skala.

Prosjektet skal samle de fleste aktørene som arbeider med hydrogenanvendelser i Norge. Dette gjelder både når det gjelder produksjon og kjøretøyer. Prosjektet skal også tiltrekke utenlandsk industri som arbeider med hydrogen og kjøretøyer.

Det ledes av en styringsgruppe bestående av representanter for de seks ulike fyllestasjonene mellom Oslo og Stavanger og øvrige deltagere som fylkeskommuner, industri, kjøretøybrukere, miljøvernorganisasjoner og forskningsinstitusjoner.

Infrastruktur - ikke forskning'

På veistrekningen blir det seks knutepunkter med hver sin hydrogen fyllestasjon. Stasjonene skal baseres på ulike teknologier for fremstilling av hydrogen. Hver fyllestasjon er i praksis et selvstendig prosjekt med hvert sitt styre som har ansvar for å finne best mulig finansiering. Målet er at det skal tas en investeringsbeslutning på to av knutepunktene allerede i år. Prosjektene i Oslo, Stavanger og Grenland er nærmest en beslutning.

- Det er viktig å understreke at HyNor ikke er et forskningsprosjekt. Alt vi gjør, baserer seg på kjent teknologi, sier seniorrådgiver i Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s., Jan Arvid Jørgensen.

- Dessverre har bygging av ny infrastruktur helt andre kostnadsrammer enn forskning og utvikling, men prosjektgruppen håper det offentlige kan bidra til etableringen.

Til nå har HyNor fått 3,7 millioner i støtte fra Samfersdelsdepartementet for å utvikle prosjektet, men det er bare småpenger i forhold til hva som trengs for å etablere den norske hydrogenveien. Prosjektgruppen har antydet at det trengs 200 millioner kroner frem til 2008 for å realisere alle fyllestasjonene. I tillegg kommer kostnaden til kjøretøyer.

- Det er først og fremst den ordinære driftsfasen som vil utvikle hydrogenbasert transport til det nivået på kjøretøystandarden vi er vant med i dag. Denne utviklingen har hatt hundre år på seg, men ville neppe skjedd om vi hadde satt kravene til bilen og infrastrukturen rundt den for høyt i starten, sier Jørgensen.

Kjøretøyer

- Tilgangen til kjøretøyer er kritisk for HyNor, sier Bjørnar Kruse i miljøorganisasjonen Zero som leder kjøretøygruppen i HyNor. - Vi har innledet dialog med flere av de store bilprodusentene som ser med interesse på det norske infrastrukturprosjektet. Her vil de få en mulighet til å teste ut kjøretøyer under ordinær drift og over lange avstander.

Kruse regner med at de store kjøretøyprodusentene vil utvide produksjonen av hydrogenmodeller betydelig fra 2007, men at det enda vil gå flere år før det er snakk om serieproduksjon. Dette er en klassisk høna og egget situasjon hvor det må etableres et kommersielt marked før slik produksjon kommer i gang.

- Slike markeder kommer neppe i gang hvis ikke myndighetene i ulike land bidrar med fødselshjelp, sier han.

Ingen løfter

- Dette prosjektet er noe av det mest interessante jeg har vært borti som statsråd, sier samferdselsminister Torhild Skogsholm. Hun peker på at dette er en anledning til å markere Norge som et aktivt hydrogenland og samtidig fremme norsk industri. I tillegg er det er et viktig bidrag for å fremme en bærekraftig utvikling i transportsektoren. Selv om hun går langt i å antyde at både Samferdsel- og andre departementer vil se positivt på søknader om støtte til prosjektet, er hun ikke villig love store beløp. Derimot tror hun at EU, som er svært interessert i å utvikle nye hydrogenprosjekter, vil kunne bidra finansielt til HyNor.

- Det er ikke det offentliges rolle å finansiere slike prosjekter, sier hun. Norge har en stort industrielt potensial, både som hydrogenprodusent og som utstyrsleverandør til fyllestasjoner og bilindustri. Hvis de industrielle aktørene ikke selv er villige til å ta et stort økonomisk løft, verken bør eller kan det offentlige støtte prosjektet.

Samferdselsministeren planlegger et besøk i Japan til høsten, og da vil hun markedsføre den lange norske veistrekningen som et godt sted å prøve ut nye kjøretøyer.

Skogsholm påpeker nødvendigheten i å ta langsiktige beslutninger. Alt tyder på at hydrogen vil være et viktig element i å gjøre transportsektoren bærekraftig og det vil forlenge behovet for en aktiv veipolitikk i mange tiår fremover.

Til Fornebu

Stor Oslo Lokaltrafikk (SL) er en sentral aktør i HyNor-knutepunktet i Oslo. De har planene klare for å bygge en fyllestasjon på Fornebu og anskaffe fire brenselcellebusser. På denne måten kan de komme raskt i gang med et miljøvennlig transportalternativ til den foreslåtte Fornebu-banen åpnes eller til erstatning for denne. Fyllestasjonen er basert på elektrolyse av vann, og bussene vil komme på rundt 55 millioner kroner. Med et tilsvarende beløp til utvidelse av kollektivfelter kan den hydrogenbaserte persontransporten gjøre banens jobb for rundt 10 prosent av kostnadene.

Ifølge Jørgensen i SL er HyNor-prosjektet starten på en utvikling mot utslippsfri og lydsvak kollektivtransport i Osloregionen. Han tror at 20 prosent av bussene de opererer skal ha null utslipp, som i praksis betyr hydrogendrift, i 2012, og at dette tallet skal øke til 100 prosent i 2020.