Av Elin Leer-Salvesen og Are Dammann, Innbyggerinitiativet på Nesodden
I ingressen skriver TU (gjentas også senere i teksten): "Lagmannsretten avviste påtalemyndighetens anke. Oslo Havn er dermed endelig frikjent for giftdumping ved Malmøykalven."
Det er feil: Oslo Havn KF er ikke frikjent for giftdumpingen generelt eller for brudd på forutsetninger, kontrollplan eller tillatelser. De er kun frikjent for ansvar i forbindelse med Secoras ulovlige dumping, som volummessig kun var en liten del av hele prosjektet.
Oslo Havn er selv anmeldt av flere organisasjoner bl.a. for brudd på tillatelsen ved nedføring. Dette er så langt ikke behandlet i retten.
Les saken: – En seier for fornuften og miljøet
Petter Stordalen: – Gjelder dette kun miljøkriminalitet?
Manipulering
Bernt Stilluf Karlsen sier til TU: "Prosjektet har ryddet opp i gamle miljøgifter i indre Oslofjord og fjorden er renere enn den har vært på lenge". (I flere andre medier har både han og havnedirektør Anne Sigrid Hamran gått enda lengre og sagt at prosjektet har medført at fjorden er renere enn på 100 år.)
Dette er manipulering av fakta. I følge fagrådet for Indre Oslofjord, har det på enkelte områder vært en kontinuerlig forbedring av vannkvaliteten i fjorden siden 1970 tallet fordi det er etablert renseanlegg for avløpsvann og fordi enkelte miljøgifter er utfaset.
For stort sett alle andre giftstoffer har konsentrasjonene gått en vei: Oppover. Dette har ingen ting med prosjekt "Ren Oslofjord" å gjøre.
Ikke ryddet opp
Videre sier Bernt Stilluf Karlsen til TU: "Selv om det til tider har vært mye mediestøy rundt prosjektet, har vi gjennomført et vellykket pionerprosjekt med opprydning av gamle miljøsynder helt tilbake fra forrige århundre."
I flere andre sammenhenger har han sagt det samme som står på Ren Oslofjords nettsider: Vi har fjernet 95 % av de forurensede massene i havna.
For det første kan ikke Karlsen konkludere med et vellykket prosjekt så lenge tiltaksmålene ikke er oppnådd: sjøbunnen i havna er ikke ren og tildekkingen av deponiet er mislykket.
For det andre er det ikke "ryddet opp i" noen miljøsynder. Det er udiskutabelt at spredningen av miljøgifter i havna er avhengig av at TOPPLAGET på sjøbunnen blir rent. Det er det som virvles opp og som er biotilgjengelig. Hvor mye som er fjernet av det som har ligget i ro, ferdig sedimentert under overflaten, er uinteressant for miljøet.
Karlsen vet at sjøbunnen ikke er ren: I et internt brev til Klif datert 1.7.2009 skriver Oslo Havn følgende: ”Tilstandsklasse II for ny sjøbunn som ble omsøkt fra tiltakshaver, var en høy og ideell målsetting. Praksis har vist at denne målsettingen er vanskelig å oppfylle...”
Fjernet
Stilluf Karlsen unnlater nå konsekvent å nevne kvaliteten på øverste del av sjøbunnen. Før tiltaket startet brukte han og Oslo Havn mye energi på å fortelle hvor viktig det var å fjerne det svært forurensede og biotilgjengelige topplaget som ble virvlet opp av båter.
I søknaden stod det at de gjennom prosjektet ville ”oppnå en reduksjon i spredningen av miljøgifter fra sjøbunnen i Havna på inntil 96 %." Nå snakker man bare om hvor mye masse som er "fjernet" (eller flyttet!). Det sier svært lite om spredningen.
Karlsen har heller ikke faglig grunnlag for å hevde at 95 % av forurensningen er fjernet. Det regnestykket var laget ut fra forutsetningen om at alle de omsøkte 750.000 m3 ble fjernet. Som vi vet stoppet de på 440.000m3. Hadde NGI tatt hensyn til det ville regnestykket deres blitt et helt annet.
At sjøbunnen ikke ville bli ren med de metoder OH benyttet, ble de advart om på forhånd. OH avviste kravet fra en samlet miljøbevegelse (inkludert NNV) om bruk av sugemudring, og valgte å rote rundt i miljøgiftene i 4 år med gravemaskin, (for så å frakte dem 3 km lenger ut i fjorden, fortynne med store mengder vann og pumpe dem ned i sjøen igjen.)
Hoppet bukk
Tildekkingen som de heller ikke har fått til, er et kapittel for seg. De hoppet bukk over anbefalinger i KU og startet tildekking av det bløte slammet umiddelbart. Det har så langt gått svært dårlig, som mange advarte om på forhånd. Først bombet de deponiet i to år med et sandvolum som skulle være nok til å dekke deponiet med 80 cm sand (det dobbelte av de påkrevde 40 cm).
Resultat: Dels store hauger på bunnen, dels sand som trengte langt ned i deponiet og områder nesten uten. Minste tildekkingstykkelse var 3 cm. Nå utprøves en ny metode: Sanden blandes med vann og pumpes ut rett under overflaten i håp om at det vil virke.
Bekymring
I 2007 ble det krevet tredjepartskontroll av hele prosjektet fra Naturvernforbundet, Bellona, Greenpeace, Norges Miljøvernforbund, Norges Velforbund, Neptun, Folkeaksjonen mot giftdumping og Innbyggerinitiativet. Alle så med stor bekymring på hvordan bl.a. NGI satt på alle kanter av bordet.
De laget søknaden, konsekvensutredningene, kontrollplanen, utførte kontroller og målinger og skrev de svært omdiskuterte rapportene. NGIs månedsrapporter ble slaktet i tingretten, som skrev dette i sin domsavsigelse: "Flertallet finner bevist ut over enhver rimelig tvil at ansatte i NGI uaktsomt har medvirket til overtredelse av forurensningsloven § 78 første ledd bokstav b. NGI hadde ansvaret for måleprogrammet, og flertallet finner bevist at de ansattes behandling av rådata skjuler enkeltovertredelser. Oslo Havn KF fikk dermed ikke kjennskap til høye enkeltverdier ved turbiditetsmålingene. Det fremgår også av månedsrapportene at ”NGI får alle måledata tilsendt”, noe saken har vist at ikke var tilfelle.
Månedsrapportene gir derfor ikke den hele og fulle sannhet om manglende eller mangelfulle målinger ved deponering.
