MALMØYKALVEN: Deponiet bak denne øya er fortsatt gjenstand for miljøkrangel. (Bilde: Julie R. Andersen)

Oslo Havn dekker til giftstoffene

  • Klima

Ren Oslofjord

  • De siste årene har Oslo Havn KF og Statens vegvesen stått bak prosjektet Ren Oslofjord for å rydde opp Oslos sjøbunn.
  • Mellom februar 2006 og oktober 2008 ble et havområde bak øya Malmøykalven i Oslofjorden brukt til deponering. Forurensede sedimenter fra Oslos havneområder ble flyttet til deponiet.
  • Hele Ren Oslofjord, og spesielt dypvannsdeponiet, har ført til protester fra lokalbefolkningen og miljøvernaktivister.
  • I vår ble Oslo Havn tiltalt for brudd på tillatelse fra Statens Forurensiningstilsyn (SFT). Secora, firmaet som har utført deponeringen, og Norges Geotekniske Institutt, som har kontrollert arbeidet, er også tiltalt.
  • Oslo Havn er snart ferdig med å dekke til dypvannsdeponiet.

Ved øya Malmøykalven i Oslofjorden har Secora, på vegne av Oslo Havn, lagret forurensede masser i et dypvannsdeponi. I sommer blir deponiet dekket av rene masser.

Deponiet fikk miljøaktivister til å lenke seg til dumpelektere, og flere miljøorganisasjoner har fortsatt giftdumping i Oslofjorden som hovedsak.

I vår ble blant annet Oslo Havn tiltalt for ulovlig deponering.

Tildekkingen er i seg selv kontroversiell.

– Ikke så ille

En rapport fra Det Norske Veritas (DNV) konkluderer med at tildekkingen av deponiet utføres riktig.

Kritikere av deponiet har vært bekymret for at giftstoffer skulle spre seg i bade- og fiskeområdene rundt Malmøykalven.

– Vi føler at den rapporten konkluderer med at dette ikke går så ille for seg som aksjonistene hevder. Tvert i mot så er det vel relativt beroligende at metoden for tildekking er velegnet, sier Erik Høygaard, sjefingeniør i sedimentseksjonen i Statens forurensningstilsyn (SFT).

– Nok et bestillingsverk

Are Damman fra Innbyggerinitiativet på Nesodden, en av organisasjonene som kritiserer dumpingen, kaller Veritas-rapporten "nok et bestillingsverk."

Damman er uenig i flere av rapportens konklusjoner. Han mener Oslo Havn og Secora ikke vet nok om sitt eget arbeid:

– Oslo Havn vet ikke om de giftige sedimentene i deponiet tåler den sanden som blir helt oppå. I tillatelsen fra SFT står det at Oslo Havn skal kjenne vanninnhold og stabilitet, og det gjør de ikke, sier Damman.





Klumpete sjøbunn

DNV har blant annet vurdert en video sendt inn av aksjonsgruppene Neptun og Folkeaksjonen mot Giftdumping.

Videoen viser en ujevn sjøbunn i deponiområdet som kunne tyde på at de rene massene ikke ble spredd så jevnt som de burde.

I rapporten mener DNV at det er usannsynlig at de rene massene legger seg i store hauger på sjøbunnen.

Erfaringene fra USA viser at dekklagets tykkelse bare varierer med noen få centimeter ved lignende dyp som ved Malmøykalven.





Splikktlekter godkjent

Rapporten konkluderer også med at slipp av rene masser fra splittlekter er riktig metode for å tildekke deponiet.

Da entreprenørbedriften Secora på vegne av Oslo Havn deponerte forurensede masser med splittlekter, førte det imidlertid til tiltale.

– Det er såpass dypt, og de rene massene de tildekker med er såpass fine, at selv om det skulle være sluppet så fort som aksjonistene hevder, så ville det likevel spredd seg fint utover, sier Høygaard.

Snart fullført

Tildekkingen vil være fullført når Oslo Havn kan dokumentere at hele deponiet er dekket med minst 40 centimeter rene masser. Det er kravet til SFT.

Malmøykalven er en del av prosjektet Ren Oslofjord, der målet er å oppnå en generelt renere sjøbunn i Oslo Havn.

SFT ga Oslo Havn tillatelse til å mudre sjøbunn i Oslo for å rydde og skape seilingsdyp.

Kravet i tillatelsen var at sjøbunnen etter mudring skulle ha en forurensningsgrad tilsvarende tilstandsklasse god (II) i SFTs klassifiseringssystem.

SFT ikke helt fornøyd

Undersøkelser underveis i oppryddingen viste at områder som bare ble mudret, ofte måtte dekkes til med rene masser for å oppnå ønsket miljøkvalitet.

I etterkant er derfor store deler av sjøbunnen i Bjørvika og Pipervika dekket til med ren sand eller ren leire.

I småbåthavnene i Frognerkilen, Bestumkilen, Hovedøya og Paddehavet har Oslo Havn bare mudret, men i mindre omfang enn det som var planlagt.

Miljøforbedringen i disse områdene, særlig i Paddehavet og Frognerkilen, er derfor mindre enn forutsatt.

SFT er altså ikke helt fornøyd: Noen områder har ikke god nok tilstandsklasse for alle prioriterte miljøgifter.

Oslo Havn svarer SFT

Oslo Havn har derfor utredet ytterligere tildekking med rene masser der det ikke er rent nok i dag.

Oslo Havn har også vurdert mulighetene for ytterligere miljøforbedring i alle de fire mudrede småbåthavnene. Rapporter ble sendt fra Oslo Havn til SFT i går, onsdag ettermiddag.

– SFT og Oslo Havn har vært sammen hele veien. Jeg oppfatter SFTs kritikk som et spill for galleriet, sier Damman.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.