Kvanteberegning heter teknikken som gjør at vitenskapen kan manipulere elektronisk et kjemisk justert krotonsyre-molekyl – som består av et antall karbon-, hydrogen- og oksygenatomer – slik at molekylet blir til en datamaskin på noen få milliondels meter (nanometer).
Forskerne ved Los Alamos National Laboratory (LANL) i USA kjører forsøkene akkurat nå. Det de gjør, er å sette en bitteliten flaske med kjemisk justert krotonsyre inn i en maskin med ultrasterke magnetfelt. Magnetfeltene tvinger atomene i krotonsyren til å stille seg «på geledd», mens atomkjernene begynner å spinne.
Feltstyrken holdes konstant, men i tillegg sendes korte radiopulser inn i krotonsyren. Da påvirkes atomene ulikt, alt etter hva de er; karbonatomer påvirkes på en måte, hydrogenatomene på en annen, oksygenatomene på en tredje.
Vitsen ved all denne manipuleringen er at hvert atom på denne måten blir en av/på-bryter. I en datamaskin gjør enorme mengder mikrobrytere akkurat denne jobben: Av betyr tallet null og på betyr tallet en. Dermed får man et sett «brytere» som faktisk kan regne, ved at man mater dem med binære tall akkurat som i en vanlig datamaskin.
Her er forskjellen: Kvantemekanikkens paradoksale lover gjør at mens ett atom kan gjøre to kalkulasjoner, kan to gjøre fire og tre kan klare åtte. Ti atomer klarer 1024 beregninger samtidig, og tjue atomer i en slik molekylær regnemaskin, kan klare en million. Førti atomer - og det er neimen ikke mye - kan således klare ett tusen milliarder (en billion, 10 i tolvte) beregninger samtidig. Hvilket jo er helt sprøtt.
Men det er langt fram, så foreløpig får vi klare oss med siste nytt fra Pentium.
(Kilde: New York Times)
