REKORD: 12 billas med de ekstruderte platsbitene som Sverre Lakskjønn, Odd Kolkinn og Jon Siljudalen i AnoxKaldnes viser frem, går med i avløpsvannanlegget på Nyhamna.
MIKROFELLER: Mikrorganismene som spiser bakterier fester seg på innsiden i disse plastbitene som danner biofilmen. Det gir inntil 800 m2 overflate per m3 med plastbiter. Taggene på utsiden er der for at plastbitene skal sirkulere i vannmassen i biofilmreaktoren.

Ormen renses med biofilm

Tønsberg: Champagnekorkene har gått i taket hos Anox Kaldnes AS, tidligere Kaldnes Miljøteknologi.

Den største kontrakten i selskapets historie er nå inngått med AkerKværner, som på vegne av Hydro utfører hovedentreprisen på Ormen Lange-anlegget. Oppdraget har en samlet verdi på mer enn 58 millioner kroner.

– Dette tilsvarer en hel årsomsetning for oss, forteller prosjektleder Sverre Lakskjønn.

Oppdraget går ut på biologisk rensing av avløpsvannet fra Ormen Lange. Dette er et ledd i Hydros nullutslippsfilosofi.

– Vi har arbeidet sammen med AkerKværner og Hydro et halvt års tid om løsningen. Dette er kjent teknologi for oss, men oppgaven er allikevel svært krevende, ikke minst på grunn av de strenge dokumentasjonskravene som stilles til leveranser til olje og gassindustrien, forteller prosjektlederen.

Han har ingen planer om få en stor dokumentasjonsavdeling, så dette arbeidet er overlatt til samarbeidspartneren Omega Engineering i Tønsberg.

Spiser olje

Selve anlegget er basert på Anox Kaldnes patenterte aktiv biofilm-teknologi. I forhold til tradisjonelle vannverk er ikke anlegget på Nyhamna stort, rundt 40 m 3 i timen. Årsaken til at Hydro valgte denne løsningen er at dette er ansett som best tilgjengelige teknologi. Anox Kaldnes renseanlegg er kompakt og krever mindre vedlikehold enn andre typer vannrenseanlegg.

Vannet som skal renses er forurenset glykol og andre oljeholdige væsker. Prosessen går over flere trinn. Først kommer vannet inn i et utjevningsbasseng. Oppholdstiden her er på ett døgn.

Deretter føres vannet inn i en tank med frittsvømmende encellede bakterier, såkalt low sludge production tank. Dette er bakterier som blant annet livnærer seg på oljefragmenter. Fra denne føres avløpsvannet inn i en luftet biofilmreaktor. Denne er fylt med vann pluss små ekstruderte plastbiter som utgjør selve biofilmen.

Deretter føres vannet i et flokasjonstrinn med kjemisk rensing. Ut av anlegget har da vannet et totalt organinsk karboninnhold på under 100 mg/liter, som er kravet.

Dyre materialer

Denne teknologien ble i1985 utviklet av professor Halvard Ødegaard ved Sintef/NTNU, og Kaldnes tok ut patent i 1990. Det som skjer er at mikroorganismer i vannet spiser bakteriene. Avfallet følger med luftboblene opp til toppen av tanken og kan skrapes av. Dette avfallet kan komposteres, lastes på bil og kjøres for deponering.

AnoxKaldnes har levert mange slike anlegg for vannrensing, men det er først gang teknikken blir brukt i olje og gass-sammenheng.

– I forhold til andre anlegg er materialkravene helt unike. Vi må bruke duplex og superdupleks stål i store deler av ventiler og rørføinger. I tillegg må vi bruke titan i enkelte komponenter. Dette er en av årsakene til at prisen blir så høy, forklarer teknisk sjef Odd Kolkinn.