Tidligere eksporterte Norge gass til Storbritannia fra Frigg-feltet. Dette er, i likhet med mange av de britiske gassfeltene, nå stengt fordi det er tomt for gass.
Dermed får britene, som er de største gassforbrukerne i Europa, et underskudd og høye priser på gass.
20 prosent
Med Ormen Lange får britene en mulighet til å dekke opp 20 prosent av deres gassforbruk i 30 år. Dette lå til grunn for at Ormen Lange ble besluttet utbygd.
Selve plan for utbygging og drift, PUD, ble levert før jul 2003, mens Stortinget fattet beslutning om utbygging 2. april 2004.
Les også: Ormen Lange vile ikke blitt bygget ut i dag
Ønsket landanlegg
Prosjektet er dristig. Hydro ville opprinnelig bruke sin undervannskompetanse fra oljeutbyggingene på Troll, med undervannsanlegg tilknyttet en produksjonsplattform som hovedløsning for utbyggingen.
Shell som hadde utbyggingen på Troll fase 1, gassanlegget, ivret for en løsning med prosessanlegget på land. Noe som ville forenkle drift og vedlikeholdet av anlegget betydelig. I tillegg til at kostnadene knyttet til innkvartering ville falle på lokale banker i stedet for på oljeselskapet.
– Bare forberedelser
Hydro så også for seg en mulig løsning med havbunnsseparasjon og ilandføring av gassen.
– Alle innovasjoner og utvikling vi hadde gjort på Troll som havbunnsseparasjon, var bare forberedelsene til utbyggingen på Ormen Lange. Vi ønsket å bruke erfaringen i Trollutbyggingen, sa daværende produksjonsdirektør i Hydro, Bengt Lie-Hansen til TU.
Ormen til Møre
Fylkestinget i Møre og Romsdal ivret for at gassen skulle føres i land i fylket, og tok initiativet til aksjonen Ormen til Møre. Hydro grep begjærlig muligheten og så for seg en undervannsløsning i kombinasjon med et landanlegg.
Thor Tangen, som ledet prosjektutviklingen på vegne av Hydro og partnerskapet frem til start på basic engineering, hovedprosjekteringen, fikk en travel oppgave med å finne passe ilandføringssteder for gassen.
11 steder
Hele 11 forskjellige steder ble studert og utredet før valget falt på Nyhamna på øya Gossen i Aukra kommune. Tidligere hadde det ligget en hvalstasjon på Nyhamna.
Resten etter denne måtte bevares som minne over tidligere aktivitet i området. Rent bortsett fra det og at ilandføringen da rent geografisk var i Romsdalen, var lokaliseringen nesten ideell.
Skjermet for støy
På Nyhamna var det mulig å etablere gode havneforhold for skipsanløp, noe som var nødvendig både for å bygge anlegget, og for å frakte ut kondensatet som skal produseres på anlegget.
Selve området var relativt flatt med åsrygger på hver side av en bukt. Noe som gjorde det mulig å legge anlegge godt skult i landskapet. Og selve anlegget ligger to – tre kilometer unna nærmeste bebyggelse.
Med andre ord, anleggsvirksomheten kunne kjøres nesten døgnkontinuerlig uten å forstyrre naboene.
Ikke ulikt Troll fase 1
Konseptet som ble valgt var unikt. To store undervannsrammer med hver åtte brønner på 13" skulle sørge for å få gassen opp fra reservoaret. I tillegg en tilknytningsramme, PLET, hvor alle rørene skulle kobles til.
Det er mulig å utvide med flere brønnrammer. Det skulle legges to 30" rørledninger inn til land mens det skulle tre rør ut til feltet, en kontrollkabel og to 6" rørledninger for frostvæske, monoethylene glycol, MEG.
Samme kapasitet
Selve landanlegget har samme produksjonskapasitet som opprinnelig på Troll, med 70 millioner Sm 3 gass om dagen. I likhet med Troll, er kraftforsyningen fra stamnettet.
Det betyr at driften av Ormen Lange gir minimalt med klimautslipp for oljeselskapene. Utfordringen er at det er kraftmangel i området.
Holdt tidsplanen
Thor Tangen hadde anslått at utbyggingskostnadene vil havne på mellom 20 – 25 milliarder kroner, da han startet opp. Men totalkostnaden ble langt større.
Med rørforbindelsen til Storbritannia og mottaksstasjonen i Easington, framtidige utvidelse, fase 2, og kompresjon havner sluttsummen på formidable 66 milliarder kroner.
Utsatt
Da Hydro startet opp prosjektet i 2000, trodde de at feltet skulle være i drift i 2006. Gjennom planleggingsfasen ble dette utsatt til oktober 2007.
Så da anlegget offisielt åpnes av Kong Harald 5 lørdag 6. oktober, så er det godt innfor de planene på gjennomføring som lå til grunn for prosjektet. I midten av november vil Shell overta driften av Ormen Lange, og fase en av prosjektet avsluttes.
Fase to er allerede i gang. Det er bestilt nye brønnrammer med ventiler, og det er satt i gang en utvikling av undervannskompressor til 2,5 milliarder kroner.
