Oppvarmet støv kan gi økte helseplager

Det skriver cand.scient. Mette Mathiesen (34) fra Lier i Buskerud i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Doktorgradsarbeidet er det første som tar for seg den biologiske effekten av frigitte stoffer fra oppvarmet støv ved hjelp av cellekulturer. Det gir dermed nye resultater til fagfeltet.

Grunnlaget for arbeidet er at oppvarming av støv fører til frigivelse av små partikler og flyktige stoffer ved temperaturer som ovner og belysning gir. Dette er vist i en annen del av prosjektet som avhandlingen er en del av - et tverrfaglig prosjekt på innemiljø i samarbeid mellom teknologiske og medisinske fagfelt ved NTNU. Mathiesen har testet den biologiske effekten av frigjorte partikler og flyktige stoffer. Slike forurensninger vil normalt opptre i lave konsentrasjoner, men har en lang eksponeringstid hos befolkningen i Norge, fordi vi tilbringer 90 prosent av tida innendørs.

Mathiesen har samlet inn støv fra skoler, kontorer, barnehager og private hjem i Trondheim. Hun har videreutviklet metoder for å simulere støvets oppvarming under kontrollerte betingelser opp til 250 °C. Effekten av støv før og etter oppvarming ble målt. Det ble utført metodeutviklingsarbeid for å eksponere cellekulturer direkte for nydannede frigitte stoffer fra oppvarmet støv. I tillegg ble vandige ekstrakter av slikt støv testet.

Resultatene fra avhandlingen viser en sammenheng mellom komponenter som frigjøres ved oppvarming av støvet og hemmende virkning på sentrale cellulære funksjoner i lungeceller og hvite blodceller (cellevekst og frigiving av stoffer som er viktig for immunforsvaret). Oppvarming reduserer støvets evne til å indusere inflammasjon i hvite blodceller sammenliknet med ikke oppvarmet støv.

Avhandlingen har tittelen «Indoor dust and hot surface contact: Biological effects in vitro of heated dust and heat-generated emissions / Innemiljøstøv og kontakt med varme overflater: Biologiske effekter av oppvarmet støv og varmegenererte emisjoner». Arbeidet er utført ved Institutt for nevromedisin og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Professor Tore Syversen og førsteamanuensis Olav Bjørseth har vært veiledere. Arbeidet er finansiert av NTNU og Norges forskningsråd.

Mette Mathiesen er cand.scient. i toksikologi (1998) fra Universitetet i Tromsø, og høgskolekandidat i natur- og miljøvern (1992) fra Telemark Distriktshøgskole.