Opprørets time

Det som opprinnelig var tenkt å dempe veksten i Oslo og Bærum, ga store problemer i distriktene. Investeringer i nybygg og anlegg stoppet opp. Mange som hadde planlagt utvidelse for å møte økende etterspørsel, fant ut at det var bedre å bygge utenfor Norge. Da først begynte budsjettkameratene å ane uråd, og med halen mellom bena trakk de hele avgiften. Men for mange var det for sent, skaden var allerede gjort.

Og høyst sannsynlig er skaden ubotelig. En gang for alle er det bevist at norsk økonomisk politikk er fullstendig uforutsigbar og i utakt med resten av Europa. Mens andre land som Sverige og Finland reduserer avgiftsbyrdene for næringslivet, skjerpes de i Norge. Konkurranseevnen svekkes år for år, og fra budsjett til budsjettrevisjon. Økonomien er blitt viktigere enn politikken.

Men faresignalene er flere. Vi henger lengre og lengre etter i forskning og utvikling. Norsk næringsliv skal med dårligere skatte- og avgiftsbetingelser, dårligere teknologi og kunnskapsbase, slåss mot sine konkurrenter.

Dette kan løses ved arbeidsimport. Men flere land har høy etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, som USA og Sentraleuropa. Om noen da velger Norge, gjenstår å se.

Det norske problemet er at politikerne og maktapparatet står stadig fjernere fra arbeidsgiverne: folket. Det er ikke uten grunn at svenskenes næringsminister kalte Norge den siste sovjetstat. Norske politikere tar i stadig større grad vare på statens tarv. De har glemt næringslivet og folk flest – som kun er etterspurt sensommeren annet hvert år.

Opprørets time er kommet. Sett Teknologinorge på dagsorden!

Anders J. Steensen