Omvisning: Stipendiat Magni Fjørtoft Svarstad (t.v.) forteller om francisturbinen til olje- og energiminister Tord Lien, dekan Ingvald Strømmen, masterstudent Siri Skyberg Sletten, stipendiat Rakel Ellingsen og NITOs president Trond Markussen.⇥Foto: Lise Rist/OED
Universitetet i Oslo, Blindern.Studier, utdanning, universitet, karriere, arbeidsliv, jobb, business, student. Mindre valg: Studentene har færre nye studier å velge blant i år enn tidligere år. Foto: Dag Yngve Dahle (Bilde: Dag Yngve Dahle)
Omvisning: Stipendiat Magni Fjørtoft Svarstad (t.v.) forteller om francisturbinen til olje- og energiminister Tord Lien, dekan Ingvald Strømmen, masterstudent Siri Skyberg Sletten, stipendiat Rakel Ellingsen og NITOs president Trond Markussen.⇥Foto: Lise Rist/OED (Bilde: Dag Yngve Dahle)

TEKNOLOGISTUDIER

Oppretter langt færre nye teknologistudier i år

  • Karriere

Hva skjer med studietilbudet ved universiteter og høyskoler når de blir pålagt å slå seg sammen med andre? Teknisk Ukeblads oversikt over nye studier kommende høst viser en påfallende nedgang i antall nye studietilbud – og det gjelder særlig kostbare teknologistudier.

Les også: NTNU-ingeniørene mest populære i næringslivet

Markert nedgang

Kun seks nye studier innen teknologiske fag er planlagt, og da er vi «snille» og inkluderer et lektorstudium i realfag, et eksisterende ingeniørstudium som fra høsten også kan tas desentralisert, og et annet eksisterende ingeniørstudium som tilbys ved et nytt studiested.

Til sammenlikning etablerte offentlige norske utdanningsinstitusjoner 20 nye teknologistudier i fjor. De siste årene har antallet variert mellom 15 og 20 nye tilbud.

Ser vi alle nye studier under ett, har antallet nye tilbud gått ned fra 76 i toppåret 2009 til 57 nå i 2015. I fjor kunne studentene velge mellom 74 nye studietilbud, noe som utgjør en nedgang fra i fjor til i år på nesten 30 prosent.

Ole-Jørgen Torp er avdelingsdirektør for studieadministrasjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. Der i gården har de nettopp vært gjennom en fusjon, som ennå ikke er 100 prosent fullført.

Kommende høst er det ikke ett eneste nytt studium ved NMBU.

Les også: Denne ingeniørlinja mer enn doblet antall studenter på ett år

For mange studier

– Vi er jo midt oppe i en fusjon, siden UMB og Norges Veterinærhøgskole ble stått sammen fra 1. januar 2014. Jeg tror det er litt for tidlig til å se konkrete resultater av dette i form av nye studieprogrammer. Ellers har diskusjonen hos oss handlet om at vi har for mange studieprogrammer og ikke om at vi skal opprette nye. Det er nok hovedgrunnen til at nye programmer ikke blir etablert, sier Torp.

Ved Høgskolen i Ålesund avviser de at fusjonsarbeidet er grunnen til at de ikke etablerer nye studietilbud kommende høst.

– Vi har i det siste endret struktur på enkelte utdanninger og skal gjennomføre ytterligere omstruktureringer. Men først og fremst skyldes dette at vi nå trenger en konsolidering etter etablering av flere nye mastergrader, samt en ny bachelorutdanning for ikke lenge siden, sier Øyvind Edvardsen, studiedirektør ved Høgskolen i Ålesund.

Høgskolen i Bergen står for ett av høstens nye studietilbud innen teknologiske fag. Høyskolen driver dog allerede ingeniørstudiet i undervannsteknologi – drift og vedlikehold. I dag kan studiet tas i Florø og Straume utenfor Bergen, men det nye kommende høst er at studiet også tilbys i Kristiansund.

Les også: Dette legger de som ansetter ingeniører mest vekt på

Etterlengtet tilbud

Dermed etablerer HiB et ingeniørstudium i et område uten egen høyskole og med få relevante studietilbud – tross mye industri og petroleumsvirksomhet på Nordmøre. Initiativet kom fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

– Fylkeskommunen henvendte seg til oss for å høre om mulighetene for å etablere ingeniørutdanning innen subsea i Kristiansund. De ba Møreforsking utarbeide en ringvirkningsanalyse for Kristiansund-området, og denne analysen viste at behovet for en bachelorutdanning rettet mot petroleumsnæringen absolutt var til stede, sier Nils-Ottar Antonsen, leder ved Høgskolen i Bergens institutt for maskin- og marinfag.

Høyskolen vil trekke veksler på miljøet rundt Vestbase i Kristiansund, som lagrer og vedlikeholder alt utstyr knyttet til subsea-kompresjonen for Åsgard, samt andre deler av petroleumsmiljøet i byen.

Inspirasjonen kom fra tilbudene i Straume og Florø, som regnes som en suksess med mange søkere, høye opptakskrav og betydelig støtte fra industrien. Statoil er tungt inne i finansieringen av studietilbudet.

Les også: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner

Etter ønske

– Statoil har gjennom flere år bygget opp subsea-miljøet på Vestbase i Kristiansund, og plattformene Draugen, Heidrun, Åsgard B, Njord og Kristin forsynes derfra. Byen fremstår i dag som et knutepunkt for offshorerettet aktivitet i Norskehavet, og da er det viktig at Statoils underleverandører i Kristiansund får tilgang til relevant kompetanse, sier Antonsen.

I dag er det dårlige tider i offshore-næringen. Høgskolen i Bergen mener subsea-kompetanse fortsatt vil være etterspurt. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har også nok tro på offshorenæringen til at de etablerer et nytt ingeniørstudium i olje- og gassteknologi.

Studiet rettes mot arbeid med nye konstruksjoner over og under vann, forbedring av eksisterende offshoreanlegg og vedlikeholds-planlegging.

– Vi har ikke hatt en samlet ingeniørutdanning innen olje og gass tidligere. Bakgrunnen for at vi starter opp utdanningen er at det har vært et uttrykt ønske fra industrien å få etablert et slikt tilbud, sier Gunnar Bendheim, avdelingsdirektør ved HiSTs seksjon for studier, kommunikasjon og bibliotek.

Les også:

Så lang tid bruker oljeingeniørene på å nå millionlønn  

Dette er de vanskeligste teknostudiene å komme inn på

Her er sjefenes 10 råd til deg som skal velge utdanning