SKYLDER PÅ REFORM 94: Grunnen til at mange studenter er dårligere i matematikk nå enn for 10-15 år siden er innføringen av Reform 94, mener NTNU-rektor Torbjørn Digernes. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Opphopning av krefttilfeller ved NTNU

  • Karriere

Det viser en rapport fra den medisinske ekspertgruppen som har vurdert kreftskandalen ved NTNU i Trondheim.

Opphopninger har funnet sted blant personer som har gjennomgått grunnkurs i organisk kjemi og har hatt mangeårig tilknytning til Rosenborglaboratoriene.

Gransker videre

Ekspertgruppen finner imidlertid ikke holdepunkter for en forhøyet total kreftrisiko samlet sett blant studenter, doktorgradskandidater og ansatte ved NTNU.

Medisinerne fortsetter sin gransking, og vil legge frem en mer konkluderende vurdering av forholdene i saken innen utgangen av 2007.

NTNU ønsker full åpenhet om Rosenborgsaken

Hele pressemeldingen

Nedenfor refererer www.tu.no hele pressemeldingen fra ekspertgruppen:

"Det er ikke holdepunkter for en forhøyet total kreftrisiko samlet sett blant studenter, doktorgradskandidater og ansatte ved NTNU, dersom man legger til grunn analysene for perioden som har vært undersøkt så langt. Når det gjelder hematologisk kreft er det totalt sett heller ikke en forhøyet risiko, men analysene tyder på at det kan være en opphopning av slike kreftformer blant personer med mangeårig tilknytning til Rosenborglaboratoriene og som har gjennomgått grunnkurs i organisk kjemi.

Dette er sentrale konklusjoner i den foreløpige vurderingen fra den medisinske ekspertgruppen som har vurdert kreftsaken ved NTNU. Gruppen ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2006 og leverte i dag en foreløpig vurdering. En endelig vurdering vil komme til høsten. Ekspertgruppen har vært ledet av divisjonsdirektør, dr.med. Erik Dybing ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Andre vurderinger fra gruppen er disse:

Det har ikke vært mulig for ekspertgruppen å knytte den forhøyete kreftrisikoen til en spesifikk eksponeringsfaktor. Det er åpenbart at benzeneksponering, som har forekommet bare i løpet av grunnkurset i organisk kjemi, i verste tilfelle kun har vært en minimal risikofaktor for hematologisk kreft. For personer med lengre varende tilknytning til Rosenborglaboratoriene kan benzeneksponering muligvis har vært av en viss betydning. Det er svært liten grunn til å anta at stråling i arbeidsmiljøet har vært noen medvirkende årsaksfaktor til kreft ved Rosenborglaboratoriene.

Ekspertgruppen har foretatt innsamling og analysert materiale om laboratorievirksomhet ved landets 38 statlige høyere læresteder. Det er åpenbart at antallet og bruksmengder av helsefarlige stoffer har vært størst i undervisningen i organisk kjemi ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim. Det er ingenting som tilsier at arbeidsforholdene ved undervisningen i Rosenborglaboratoriene var mer alvorlige enn når det gjelder den tilsvarende undervisning på NTH og universitetene i Bergen og Oslo. Det er heller ikke holdepunkter for at holdninger til og etterlevelse av regler og rutiner for kjemikaliesikkerhet var noe dårligere på Rosenborglaboratoriene enn på de andre institusjonene.

Ekspertgruppens har anbefalt en utvidet analyse av de samlete persondata hva angår studenter, doktorgradskandidater og ansatte ved Rosenborglaboratoriene helt fra 1960 av. I den utvidete analysen bør man rette oppmerksomhet mot de grupper som kan mistenkes å ha forhøyet risiko, for eksempel med tanke på varighet og perioder for eksponering. Arbeidsforholdene under doktorgradsstudier og ansettelse bør også analyseres for de biologiske fagene i tillegg til kjemi. En vurdering av et eventuelt behov for en nasjonal undersøkelse av kreftforekomst ved universiteter og høgskoler vil ekspertgruppen komme tilbake til når de endelige resultater fra analysen av Rosenborgmaterialet foreligger.

Ekspertgruppen har anbefalt Kreftregisteret om en oppdatering av et tidligere datamateriale om kreftdødelighet i norske biomedisinske forskningslaboratorier. Resultater forventes å foreligge til høsten 2007, og disse vil trolig ytterlig være med på å belyse arbeidsforhold og helsefare for laboratorieansatte.

Når det gjelder forekomst av tidlige spontanaborter er ikke dette registrert i Medisinsk fødselsregister og kan således kun studeres med metoder som er beheftet med betydelige fortolkningsproblemer. Ut fra ekspertgruppens oppfatning gir de epidemiologiske undersøkelser som har vært gjort av reproduksjonsutfall blant laboratoriearbeider, neppe grunnlag på det nåværende tidspunkt for en anbefaling som omfattende studier av slike helseutfall ved Rosenborglaboratoriene eller andre universiteter. "