Opphavsrett - mer enn kunst

Denne artikkelen tar sikte på å gi oversikt over vernemulighetene, med særskilt fokus på datamaskinprogrammer.

Industrielle rettigheter og opphavsrett

Reglene om immaterielle rettigheter gir enten enerett til resultatene av intellektuell skapende virksomhet (åndsproduksjon) eller til kjennetegn. Intellektuell skapende virksomhet kan beskyttes gjennom patent, opphavsrett (copyright ©) eller designbeskyttelse, mens kjennetegn kan beskyttes som varemerke og gjennom andre rettigheter, eksempelvis firma og domenenavn. På tvers av denne inndelingen går sondringen mellom opphavsrett og industrielle rettigheter (patent, varemerke og designbesktyttelse).

Den første inndelingen (sondringen mellom åndsverkproduksjon og kjennetegn) refererer seg til hva som beskyttes - selve objektet, mens den andre inndelingen knytter seg til hvordan de ulike rettighetene organiseres og administreres. De rettighetstypene som heter industrielle rettigheter (patent, varemerke og designbeskyttelse) oppnås som hovedregel ved registrering. I Norge er det Patentstyret som er rette myndighet for denne type registreringer. Rettighetene innføres i offentlige registre og det betales avgifter for å opprettholde dem.

Opphavsretten oppstår derimot av seg selv når verket skapes. Det kreves ingen registrering, årsavgifter eller andre formaliteter slik som ved patent, varemerke og designbeskyttelse, og beskyttelsen er heller ikke avhengig av at verket blir påført ©. I den utstrekning ens produkter er opphavsrettslig beskyttet bør man imidlertid alltid angi dette for omverdenen ved å påføre produktet ©. Dokumentasjon for retten oppnås ved "dom" i rettssystemet.

Andre former for vern

Åndsproduksjon og kjennetegn kan også beskyttes på andre måter enn gjennom industrielt rettsvern eller opphavsrett. For kataloger, lister og databaser oppstiller åndsverkloven et særskilt databasevern. Videre knesetter markedsføringsloven et forbud mot etterligning av blant annet produkter og kjennetegn samt forbyr handlinger i strid med god forretningsskikk. Disse bestemmelsene vil for eksempel kunne fungere som et alternativ til designbeskyttelse og/eller supplement til opphavsretten.

Velger man å hemmeligholde sine forretningsideer i stedet for å patentere, vil noens misbruk av kunnskap om slike forretningshemmeligheter eller brudd på avtaler om fortrolighet dessuten kunne rammes av bestemmelser i både markedsføringsloven og straffeloven

Opphavsrett som supplement eller alternativ til industrielt rettsvern

Reglene om immaterielle rettigheter verner ulike sider ved et produkt; den materialiserte ide, identitet og utseende og kan gi supplerende eller alternativ beskyttelse. Tar vi for eksempel et dataprogram vil selve programmets konkrete uttrykk (kildekoden og objektkoden) kunne nyte opphavsrettslig vern, skjermbildet kan designbeskyttes når den nye designloven trer i kraft, navnet på dataprogrammet kan registres som et varemerke og datamaskinprogrammet som sådan kan patenteres hvis datamaskinprogrammet har "teknisk karakter".

Stokke-gruppens og Peter Opsviks Tripp Trapp © stol er et klassisk eksempel på et industrielt produkt som har nytt dobbel beskyttelse. Stolen var gjenstand for patentbeskyttelse (vernetiden har løpt ut) og nyter fortsatt opphavsrettslig vern. Som følge av opphavsretten har Stokke-gruppen vern mot etterligning av stolen i 70 år etter Peter Opsviks død.

Et kjennetegn kan i visse tilfeller også nyte opphavsrettslig vern. Ofte inneholder varemerker en figur som i seg selv er så særpreget at den vil kunne være vernet, eller man ha gjort et vernet verk til en del av varemerket. Et eksempel på det siste er varemerket til Rogalandsforskning som inneholder en tegning av Fritz Røds skulptur "Sverd i sten" som står i nærheten av Hafrsfjord.

Datamaskinprogram som åndsverk

Datamaskinprogrammer vil kunne være åndsverk forutsatt at programmet har åndsverkkvalitet eller såkalt verkshøyde. Åndsverkloven er forstått slik at det må foreligge en individuell og skapende innsats fra den/de som utvikler programmet. Det frembrakte må m.a.o. fremstå som resultat av skapende åndsarbeid og må fremstå som noe mer enn rent rutinearbeid.

Opphavsretten gir som hovedregel ingen idebeskyttelse. Det er programmets konkrete uttrykk som er beskyttet, ikke programmets ide, metode, prinsipp eller teknikk (algoritmen). Utgangspunktet for vernet tas som regel i selve kildekoden. Det er imidlertid antatt at vernet strekker seg utover selve kildekoden, for eksempel til å omfatte visse elementer i databasestrukturen. Programmets brukergrensesnitt nyter i utgangspunktet heller ikke vern som åndsverk. For en ytterligere redegjørelse om eventuell Opphavsrett til datamaskinprogrammer .

Datamaskinprogram som oppfinnelse

I motsetning til hva som er blitt hevdet tidligere, er det nå på det rene at datamaskinprogrammer kan patenteres. I tillegg til vern etter åndsverkloven, vil et datamaskinprogram kunne patenteres dersom de alminnelige vilkår for patentering er oppfylt, herunder kravet om "teknisk karakter". For å kunne påvise teknisk karakter er det antatt at programmet må føre til en ytterligere teknisk virkning utover de fysiske effekter som normalt opptrer i interaksjonen mellom program og maskinvare. Et datamaskinprogram som for eksempel kan sørge for at man kan oversette språk på en raskere og kvalitativ bedre måte, kan ha teknisk effekt. Bellboy-patentet - som beskriver et bestillingssystem for varer og tjenester ved hjelp av en brukerterminal forbundet med minst en sentral databehandlingsinnretning - er et eksempel på en patenterbar dataløsning. Tvisten omkring patentet har så langt dreiet seg hovedsakelig om hvorvidt systemet er kjent fra tidligere og ikke om selve systemet oppfyller vilkårene for patentering.





Opphavsrettslig vern kontra patentbeskyttelse

Fordelen med opphavsrettslig vern kontra patentbeskyttelse er todelt. Opphavsretten oppstår som nevnt samtidig med at verket skapes og det kreves ikke noen aktiv handling (registrering) eller betaling for opprettholdelse av vernet. Vernet strekker seg også mye lengre i tid enn patentbeskyttelse (70 år etter opphavsmannens død i motsetning til inntil 20 år fra innlevering av patentsøknaden).

Patentbeskyttelse har imidlertid den klare fordel at man mottar et bevis for at man har en rett. I forhold til investorer vil det ofte være særdeles viktig at man kan dokumentere at ens oppfinnelser er patentrettslig vernet. Patentbeskyttelse gir også en større grad av idebeskyttelse enn opphavsretten. Som nevnt beskytter opphavsretten kun datamaskinprogrammets konkrete uttrykk og ikke dets ide eller de prinsipper som ligger til grunn. Opphavsretten vil således ikke kunne forhindre at andre stjeler selve ideen og lager et tilsvarende eller lignende datamaskinprogram.