Oppgitt av ungdommelighet

  • ohm

- Jeg har forstått at du mener det. Men hva mener du?

- Hadde det ikke vært for unge Carls eventyr med utvalgte voksne kvinner, ville det ha vært uproblematisk å rekruttere den riktige prosjektsjefen, sa han.

- De skjønte vel tegninga. Hun kunne ikke jobbe her slik situasjonen utviklet seg, sa jeg.

- Riktig. Men jeg er fortsatt på sidelinja. Unge Carl gir meg bare meningsløse rutineoppgaver. I går kokte jeg kaffe og bestilte mat til prosjektmøtet, sa han spakt.

- Jøss. Slike nybegynneroppgaver skal ikke du ta deg av. Du er blant selskapets mest erfarne folk. Du har vel deg selv å takke for at det har blitt slik, men du må prøve å komme deg unna den mannens klør. Selv om det er nettopp det han vil at du skal gjøre. Han vil antagelig ha deg vekk fra prosjektgruppa, sa jeg.

- Jeg forstår ikke at disse ungdommene kan være prosjektledere. Før i tida måtte de begynne på bunnen...

- ...og jobbe seg oppover. Ja, jeg hører det. Det er ikke akkurat første gang du sier det. Alder og ansiennitet betyr ikke så mye som det gjorde før. Det må du bare akseptere, sa jeg.

Ingeniørøkonom Andreas Ohm så ned. Han så gammel ut i dag, og var langt fra sitt hektiske jeg.

- Jeg liker ikke utviklingen, sa han.

- Har du forresten hørt hvem som er den heteste kandidaten til prosjektsjefjobben?

- Hvem er det?

- Jeg vet ikke hva hun heter, men hun sitter der inne nå, sa jeg og nikket i retning av møterommet. Der satt en mørkhåret kvinne sammen med direktørene.

Andreas så på meg med svært blå øyne.

- Henne kjenner jeg, sa Andreas Ohm.